I Brussel i formiddag legger EUs energikommissær Günther Oettinger frem EUs veikart mot et klimavennlig samfunn.

- Dette er et dokument som er bredt anlagt for å skissere hvordan man kan nå det som er statlederenes mål om et 80 prosents utslippskutt innenfor EU, sier Hauge.

Han mener det er to hovedpillarere i arbeidet som legges frem.

En del av kriseløsningen
- For det første er det de store utgiftene EU har til import av fossil energi, vi snakker om 650 milliarder euro i året. Det å satse på selvforsyning er en revitalisering av økonomien og en nødvendig del av løsningen på finanskrisen.

- For det andre er det klimaperspektivet. Og der gleder jeg meg over at det er formulert slik at man ikke ser for seg fossil kraftproduksjon uten CCS (Fangst og rensing av CO2) etter 2030. Det betyr at teknologien kommerisaliseres innen 2020. Og jeg er ikke minst fornøyd med at kommisjonen trekker frem muligheten for å kombinere dette med biomasse for å bli karbonnegative, sier Hauge.

Les mer: Slik skal Frederic Hauge løse energikrisen

CCS spiller en betydelig rolle i alle de fem scenariene i veikartet, og er gitt en sentral rolle for at EU skal nå sine utslippsmål. Det samme er en massiv utbygging av fornybare energikilder og energieffektivisering i alle ledd.

Norsk gass må renses
Norge og Statoil har lenge signalisert at de trenger klare svar fra EU om interessen for norsk gass, for å beslutte videre investeringer i både feltutbygginger og gassrørledninger. Svaret Hauge mener man kan lese ut av energiveikartet er at det ikke er uproblematisk å øke gassandelen. Det er mer aktuelt å satse grønt og selvforsynt.

- Så norsk gass er ikke ren nok for EU?

- Dersom gass skal være en del av kraftproduksjonen må vi påregne CCS, og det samme gjelder for industrianlegg, sier Hauge.

Kommisjonen er tydelige på at man ikke skal gjøre infrastrukturinvesteringer som går imot 2050-målet, selv om det bidrar til kortsiktige kuttmål. Samtidig er det sakte fremgang, om noen, på EUs egne CO2-rensingsprosjekter.

- Før eller siden kommer det fremskritt i prosjektene, og vi får håpe for miljøets del får vi håpe at det blir før. Hvis man bygger et nytt gasskraftverk i EU i dag, så kommer det inn i en investeringssyklus etter 2050, og da må man allerede nå tilrettelegge for at det skal komme CCS på anlegget, sier Hauge.

Men kommisjonen påpeker selv i dagens rapport at det mangler gode rammevilkår etter 2020, ifølge Hauge og Bellona.

- Og kommisjonen har erkjent at kvotehandelen med dagens kvotepris ikke er nok for å bringe frem CCS-teknologien, sier Hauge.

Dårlig timet av AP
Kommisjonens rapport viser fem scenarioer for EU med ulik grad av fornybare energikilder, bruk av CCS og av atomkraft.

- Med lite CCS er det stor andel atom, og motsatt, sier Hauge.

Han skal nå være med videre i EUs prosess mot politisk behandling av dokumentet. I løpet av de neste seks månedene kan interesserte komme med innspill til arbeidet.

Samme dag som EU legger frem sine tiltak for å nå målet om 80 prosents utslippskutt innenfor EU, uttaler et flertall av Arbeiderpartiets fylkesledere at de er uenige i klimaforlikets mål om å ta to tredeler av norske kutt hjemme.

- Litt dårlig timet, er Bellonas kommentar.