Grunnlovsjubileet er en feiring av 200 år med folkestyre. I 1814 ble eneveldet der kongen legitimerte sin makt hos Gud, erstattet med folkesuvereniteten der Stortinget henter sin makt fra folket i valg.
I løpet av de 200 årene er folkestyret blitt gradvis utvidet og forsterket. Innføring av parlamentarismen i 1884 og utvidelsen av stemmeretten i flere omganger – ikke minst allmenn stemmerett i 1913 – er noen av milepælene.
Men demokratiseringen er stanset øverst i Karl Johan. Der ligger slottet som et demokratisk unntak. Norge er fremdeles et arvelig monarki.
Mange barn får høre at de kan bli hva de vil. Det er selvsagt aldri helt sant. Men de kan i alle fall forsøke. For Ingrid Alexandra er det annerledes. For henne er prinsesse ikke noe hun leker, det er hva hun er. Og det er bare starten på noe som aldri går over. Når hun lurer på hva hun skal bli, kan hun slå opp i Grunnloven. Hun skal bli Norges dronning.
Hun ble ikke født som et fritt individ, men med et formål. Hun vokser opp med forventningene fra fem millioner innbyggere hengende over seg siden hun en dag skal bli dronning. På tiårsdagen bedrev NRKs hoffreporter Kristi Marie Skrede personlighetsanalyse av prinsessen direkte på Dagsrevyen. Andre tiåringer slipper det, heldigvis.
Om noen få år vil Ingrid Alexandras klassekamerater være nødt til å ta stilling til om de skal la seg konfirmere. Og isåfall hva slags konfirmasjon. Humanetisk? Kirkelig?
Ingrid Alexandra slipper å ta stilling. Hun kan bare lese Grunnlovens paragraf 4 der det heter at «Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion». Som kommende dronning i Norge, er hun ikke bare nødt til å tro på Gud. Hun er nødt til å være evangelisk-luthersk kristen. Hun kan være hverken muslim eller katolikk.
Både hennes karriere og tro ble valgt for henne lenge før hun ble født.
Alvoret kommer brått på for en kongelig arving. Det har både hennes bestefar kong Harald og hennes far kronprins Haakon fått oppleve. Den dagen de ble myndige, måtte de – i henhold til Grunnlovens paragraf 9 – avlegge en skriftlig ed overfor Stortinget. Hvis hennes far er blitt konge om åtte år, må Ingrid Alexandra avlegge eden mens hun går i annenklasse på videregående skole. Det er på et tidspunkt der mange av hennes jevnaldrende knapt planlegger særlig mye lenger enn til russetiden. Hun må avlegge en ed som binder for livet.
Og mens medelever kan engasjere seg i organisasjoner, ungdomspartier og politikk, må Ingrid Alexandra holde seg langt unna alt som kan se ut som politikk. Hun skal aldri delta i valg, og hun skal heller aldri velges.
Hun har ved et par anledninger fått være med mamma Mette-Marit på arrangementer med barneorganisasjonen Miljøagentene. Men det vil fort bli kontroversielt hvis miljøengasjementet fortsetter og hun en dag brått melder seg inn i Natur og Ungdom. Ingrid Alexandra kan være med på å fremme gjenbruk av mammas fine klær og sine egne avlagte prinsessekjoler, men hun kan ikke demonstrere mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.
Den dagen hun forelsker seg, er også det et statsanliggende. I alle fall hvis det begynner å ligne på alvor. Hun «maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse». Mens andre er opptatt av at den nærmeste familie skal ta vel imot den kjæresten man velger, må Ingrid Alexandra tenke på hvordan en hel nasjon vil ta imot ham eller henne.
I alle andre sammenhenger virker disse kravene og forventningene som er lagt på et barn helt fra fødselen, som absurde og urimelige. Men de er utslag av at i Norge blir statsoverhodet født, ikke valgt.
Ingrid Alexandra har en privilegert oppvekst, og hun får alle muligheter til å fylle livet med interessante og viktige oppgaver. Men hun burde få vokse opp uten en fremtid bestemt av Grunnloven og uten forventninger fra fem millioner nordmenn. Både hun og folket bør stå fritt.
En overgang fra monarki til republikk ville være å fullføre den prosessen som startet for 200 år siden. Tiden for monarkiet er ute.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.