Da jeg landet i Tirana i 1999 var det to ting som vakte oppmerksomhet: sauene på rullebanen og de små sementsoppene i terrenget. De første var ikke en del av Albanias forsvarsstrategi selv om det er mye skrik og lite ull i forsvarsdebatter; men soppene var enkeltmannsbunkere, skulle kunne tåle atomvåpen, sa man.
Når