Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

En planet på jordens størrelse, av stein, med temperatur som her, må eksistere

Sara Seagers forskning førte til den første oppdagelsen av en planetatmosfære utenfor vårt solsystem. Nå jakter hun på jordens tvilling: En steinplanet med temperatur som gjør at vann holder seg flytende. Foto: M. Scott Brauer/MIT
Sara Seagers forskning førte til den første oppdagelsen av en planetatmosfære utenfor vårt solsystem. Nå jakter hun på jordens tvilling: En steinplanet med temperatur som gjør at vann holder seg flytende. Foto: M. Scott Brauer/MIT les mer

Forskning viser at ...

Leter etter en tvillingjord

Astronom Sara Seager leter etter en jordlignende planet, og hun er sikker på at hun vil finne den. Verktøyene er matematikk og en solsikkeformet stjerneskjerm.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Et nytt kapittel i romforskningen startet da det midt på 1990-tallet ble oppdaget at universet er fullt av andre solsystemer enn vårt eget. Mange av stjernene i Melkeveien har minst én tilhørende planet. Disse kalles eksoplaneter.

Sara Seager leter etter en eksoplanet med liv og er overbevist om at hun vil finne det. Hun er en av verdensstjernene innen forskning på feltet.

En ny «superjord» med betingelser som kan gjøre liv mulig, ble oppdaget senest i april i år. Men det er ikke en superjord Seager ser etter. Forskjellen på superjorden og det hun jakter på, beskriver hun som forskjellen på å finne en svært, svært fjern slektning og å finne din ukjente tvilling. Det er tvillingen hun går for: jordtvillingen.

Seager tok sin doktorgrad i astronomi ved Harvard University. Hennes forskning førte til den første oppdagelsen av en planetatmosfære utenfor vårt eget solsystem. Hun modellerte hvordan lys fra stjerner ble reflektert i atmosfæren til planeter og viste dermed verdens astronomer hva de skulle se etter.

To år senere, i 1999, presenterte hun en teori om at grunnstoffet sodium ville sette et tydelig fingeravtrykk i lys som skinner gjennom atmosfæren til en planet. Igjen fikk astronomer konkrete ting å se etter – og gjorde viktige observasjoner.

Seager har, etter eget utsagn, liten forståelse for sosiale normer, men har unormale matematiske begavelser. Det er også matematikken hun bruker for å argumentere for at det er en meningsfull jakt hun driver når hun leter etter en tvillingjord.

Seagers regnestykker viser at det er overhengende sannsynlig at en tvillingjord finnes. Sunn fornuft tilsier, ifølge Seager, en tilstedeværelse vi foreløpig ikke kan bevise. Det gjelder bare å finne den. Med så mange solsystemer vil det måtte eksistere en planet som ligner på jorden, en steinplanet av en viss størrelse som kretser rundt sin stjerne med en avstand som gjør at temperaturen er slik at vann holder seg flytende.

Dersom Sara Seagers forutsigelse stemmer, vil våre etterkommere se tilbake på vår generasjon som fant de jordlignende planetene de tar som en selvfølge – og reiser til.

1990-tallets oppdagelser om eksoplaneter gjorde oss i stand til å se eller identifisere planeter som er store nok til å ha en påvirkning på sin vertsstjerne. Astronomer kan observere at eksoplaneter passerer foran sin stjerne, og de kan analysere hvilke gasser som finnes i planetens atmosfære gjennom å se hvilke deler av lyset som ikke kommer gjennom.

Men den ekte jordtvillingen, den finner vi ikke med disse metodene. Den er for liten i forhold til sin stjerne.

Det blir som ildfluen ved lyskasteren. Et teleskop som rettes mot jordtvillingen vil bare se stjernens lys, ikke planetens. Med mindre en skjerm flyr foran teleskopet og skygger for stjernens lys, slik at det blir mulig å se hva som ligger ved siden av. Det er akkurat dette Nasas Starshade-prosjekt, som ledes av Sara Seager, tar sikte på å gjøre.

Skjermen skal skytes ut sammen med teleskopet. Vel ute i verdensrommet folder den seg ut, til den er om lag 34 meter i diameter og flyr deretter 50.000 kilometer foran teleskopet for å skygge for stjernen.

«Kronbladenes» form sørger for en lysbrytning som gjør skyggen mørkest mulig. Greier den å posisjonere seg nøyaktig riktig, slik at stjernens lys blir blokkert, vil teleskopet som flyr bak, kunne ta bilder av planeter ved stjernen. Også små steinplaneter.

Og kanskje en tvillingjord.

Seager er professor ved Massachusetts Institute of Technology. Hun kommer til Starmus-festivalen i Trondheim nå i juni, som NTNU er vertskap for.

Meninger Natur Forskning Romforskning Astrofysikk Sara Seager Forskning viser at ...
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.