Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Vi håper Solberg II-regjeringen ved utarbeidelsen av sin plattform og på hver regjeringskonferanse spør seg: Hva er konsekvensene av dette for de små og mellomstore bedriftene? Trygger det arbeidsplasser eller gjør vi det enda mer komplisert å drive? Spør forfatteren. Her er statsminister Erna Solberg under trontaledebatten. Foto: Gunnar Blöndal
Vi håper Solberg II-regjeringen ved utarbeidelsen av sin plattform og på hver regjeringskonferanse spør seg: Hva er konsekvensene av dette for de små og mellomstore bedriftene? Trygger det arbeidsplasser eller gjør vi det enda mer komplisert å drive? Spør forfatteren. Her er statsminister Erna Solberg under trontaledebatten. Foto: Gunnar Blöndal les mer

Innlegg

Tenk stort – tenk småbedrift

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Om ikke altfor lenge kommer statsministeren ut på slottsplassen med medlemmene i Erna Solbergs andre regjering. Den burde sette seg ett formidabelt mål: Norge skal bli best i verden på småbedrifter.

En regjeringsplattform der småbedriftene gjennomsyrer all tenkning, vil kle Erna Solberg II-regjeringen. Norge er selve hjemlandet for de små virksomheter: 80 prosent av norske bedrifter har under fem ansatte.

Skiftende regjeringer har med ulik kraft forsøkt å være på småbedriftenes parti. Men ofte blir det med forsøkene. I det store politiske ordskiftet er det de store næringene som får fokus. Hvor skal vi bore og hvor skal vi ikke bore? Og hvilke utslippskrav skal vi sette for industrien?

En regjeringsplattform for småbedriftene må gå på tvers av sektorer: Hvordan skal vi motivere våre barnehagebarn og skoleelever til å bli kreative mennesker med kraft og evne til en gang å skape sin egen virksomhet? Hvilke standarder kan vi ha – og ikke ha – i arbeidslivet for at små, sårbare virksomheter kan leve?

Og hvordan skal offentlige oppdragsgivere utforme kontraktene slik at små, lokale entreprenører har sjanse til å konkurrere med de store?

Konkrete eksempler fra noen av våre 2050 små og mellomstore medlemsbedrifter er problemet det gir når regjeringen for eksempel krever at

  • bedriften benytter lærlinger i offentlige kontrakter, samtidig som arbeidsmiljøloven hindrer de samme lærlingene å jobbe ute på anlegg.
  • maskinentreprenøren som har drevet med sitt fag i 30 år og aldri fått en klage på utført arbeid, plutselig får beskjed fra myndighetene at han må ha en fagutdannelse for å kunne få oppdrag (med overgangsordning på knapt to år, selv om det vil ta mer enn to år å få fagbrevet).
  • offentlige kontrakter utlyses i størrelser som gjør at små og mellomstore bedrifter kun blir underleverandører.

Marginene er små, og arbeidsplassene betyr et leve eller ikke for mange i distriktene. For våre medlemsbedrifter eies av nordmenn bosatt i hele Norge. Usikkerhet rundt vilkår påvirker mange familier.

Vi håper Solberg II-regjeringen ved utarbeidelsen av sin plattform og på hver regjeringskonferanse spør seg: Hva er konsekvensene av dette for de små og mellomstore bedriftene? Trygger det arbeidsplasser eller gjør vi det enda mer komplisert å drive?

Gjør de det, kan statsrådene som snart kommer ut på slottsplassen i 2021 si at «vi gjorde mye for Norge og vårt næringsliv, men det største vi gjorde, var for de små.»(Vilkår)

Meninger Næringsliv Politikk Arbeidsliv Innlegg
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.