Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Hvorfor har blokkjeder etter ti år gitt lite annet enn kryptovalutaer?

De siste måneders dramatiske kursvekst har brakt kryptovalutaer i alles søkelys. Noe av kursoppgangen og investeringsviljen bygger på en forventning om at den underliggende blokkjedeteknologien vil bli svært utbredt i fremtiden, skriver artikkelforfatteren. På bildet sees en bitcoin-automat i Hong Kong. Foto: Kin Cheung/AP/NTB Scanpix
De siste måneders dramatiske kursvekst har brakt kryptovalutaer i alles søkelys. Noe av kursoppgangen og investeringsviljen bygger på en forventning om at den underliggende blokkjedeteknologien vil bli svært utbredt i fremtiden, skriver artikkelforfatteren. På bildet sees en bitcoin-automat i Hong Kong. Foto: Kin Cheung/AP/NTB Scanpix les mer

Teknologi

Blokkjedenes begrensede natur

Blokkjedeteknologien har klare begrensninger. Problemer med informasjonssikkerhet, skalerbarhet og administrasjon bremser bruken.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

De siste måneders dramatiske kursvekst har brakt kryptovalutaer i alles søkelys. Historiene om investorer som satser og som tjener svært mye florerer. Daglig bringer avisene intervjuer med eksperter som tror kursen vil stige ytterligere, og eksperter som tror kursen vil kollapse.

Nå kan det skrives mye om kryptovaluta som fenomen, men som teknolog skal jeg ikke befatte meg for mye med økonomenes og statistikernes fagområder. En enkelt påstand våger jeg likevel: Noe av kursoppgangen og investeringsviljen bygger på en forventning om at den underliggende blokkjedeteknologien vil bli svært utbredt i fremtiden.

Hva er blokkjeder?

Ideen er enkel. Den bygger på en distribuert database, hvor hver aktør har sin kopi. For å sikre at alle kopiene er like, lenkes hver ny oppføring i databasen sammen med den forrige. Når nye oppføringer skal legges til, må et flertall av kopiene validere den nye oppføringen før denne aksepteres som en del av kjeden.

Blokkjeder er ofte beskrevet som en åpen reskontroløsning hvor alle deltagere kan legge til nye poster, og hvor ektheten av postene garanteres av den underliggende teknologien. Anvendelsesområdene er antatt store, og det blir hevdet at blokkjeden er måten transaksjoner vil gjøres på i fremtiden. Penger, resepter, kontrakter, og stemmesedler er bare noe av det som kan håndteres.

Likevel er det, ti år etter at teknologien ble til, få faktiske implementasjoner basert på dette. Det finnes det naturlige årsaker til:

  • Alle kan lese en blokkjede

For at blokkjeder skal fungere, må alle ha identiske kopier og ha tilgang til alt som ligger der. En vanlig misforståelse er at blokkjeder er sikkert, fordi lenken mellom blokkene er sikret kryptografisk. Det betyr likevel ikke at innholdet i blokkene er fullstendig sikret.

Siden transaksjoner kan være sensitive, innebærer dette en sterk begrensing på anvendelsesområdet. Personinformasjon kan sannsynligvis ikke overføres. Brukere vil ikke akseptere at alle potensielt kan se hvilken medisin de fikk resept på fra legen, eller at de betalte for psykologtimen.

  • Blokkjeder skalerer ikke

Kopiene må validere alle nye oppføringer. Etter hvert som kjeden øker og flere deltagere tar den i bruk, reduseres hastigheten. De store kryptovalutaene klarer bare et sted mellom fire og åtte overføringer i sekundet, på tross av teoretiske hastigheter på flere tusen transaksjoner per sekund. Med dagens volum innebærer dette en overføringshastighet fra 30 minutter til 16 timer. Dette er langt saktere enn dagens satsvise bankoverføringer.

I tillegg bruker blokkjedene store mengder strøm. Bitcoin alene bruker like mye strøm som Irland. Det er neppe bærekraftig på sikt, og innebærer enorme driftskostnader.

  • Blokkjeder kan ikke administreres

Blokkjeder kan ikke manipuleres. Dette er både en styrke og en utfordring ved teknologien, men utfordringen blir ofte ignorert når praktisk anvendelse av blokkjeder diskuteres.

Blokkjeder gir kun lesetilgang til dataene og lar brukerne opprette nye poster. Det går fint i en reskontroløsning hvor feilposteringer enkelt kan korrigeres ved å legge til en ny post, men på andre områder blir det problematisk. Resepter kan ikke kalles tilbake fordi ting ikke kan endres når det først ligger i blokkjeden.

Det er mulig å komme rundt dette, men det er ofte tungvint. Og da blir løsningen som oftest å velge en annen teknologi.

Hver for seg innebærer de tre punktene ovenfor sterke begrensninger for den fremtidige bruken av blokkjeder. Det er få anvendelsesområder hvor man ikke trenger å ta informasjonssikkerhet, skalerbarhet og administrasjonsmuligheter med i betraktningen.

Utfordringen for dem som satser, må være å se praktiske implementasjoner for blokkjeden, som ikke bryter med forskrifter og reguleringer, og som ikke allerede er løst mer effektivt på andre måter. Lykkes man med det, kan teknologien likevel ha en fremtid.(Vilkår)

Meninger Blokkjedeteknologi Blockchain Bitcoin Kryptovaluta Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.