Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

«Hjelp, vi lager klimapolitikk 4»

Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust, her mens han stiller spørsmål til statsminister Erna Solberg, vil bare ha hjemmelagde klimakutt frem mot 2030. Foto: Ida von Hanno Bast
Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust, her mens han stiller spørsmål til statsminister Erna Solberg, vil bare ha hjemmelagde klimakutt frem mot 2030. Foto: Ida von Hanno Bast les mer

På innsiden

Jens, kom hjem!

Det ligger an til en ny budkamp om et dyrest mulig klimamål.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Stortinget er i ferd med å behandle regjeringens klimamelding. Der legges – i alle fall delvis – planen for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030. Resultatet kan bli nok et ambisiøst mål om å kutte mest mulig innenlands.

Dette er ikke nytt i norsk klimapolitikk. Klimamålet for 2020 er det ferskeste eksempelet på et mål som ble skrudd opp gjennom en budkamp på Stortinget, men som ikke blir nådd. Den gang var det Høyre som hadde moro av å presse den rødgrønne regjeringen til ambisiøse mål om hjemmelagde utslippskutt. Daværende statsminister – nå Natos generalsekretær – Jens Stoltenberg forsøkte å holde igjen, men lyktes bare delvis. Nå kan Arbeiderpartiet ta Høyres rolle.

– Jeg mener vi i utgangspunktet skal gjøre hele jobben selv, sa Åsmund Aukrust som er et av Aps medlemmer i Stortingets energi- og miljøkomité, på et seminar i regi av WWF tirsdag.

Stoltenbergs lekse om kostnadseffektivitet – altså om å få størst mulig klimakutt for pengene – ser ut til å være fortrengt.

Aukrust viste til det han mente var positive signaler i klimahøringen i Stortinget mandag. Og ganske riktig stilte en rekke bransjeorganisasjoner opp for å fortelle hvordan de kan bidra til å kutte utslipp. Men det som gikk igjen, var at de forventet solide bidrag fra staten for å gjøre det. Så hvor mye vil Ap kutte i sykelønnen eller kommunene for å få råd til en dyrere klimapolitikk enn nødvendig?

Det handler nå om de utslippene som ikke er dekket av EUs system med klimakvoter. Kvotesystemet dekker industrien og oljenæringen som står for halvparten av de norske utslippene. Den andre halvparten kommer fra blant annet transport, avfall og landbruk.

Norges klimamål

  • Norge skal frem til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Det vil bli nådd blant annet ved kjøp av klimakvoter fra andre land. I klimaforliket i Stortinget i 2008 ble det også fastsatt en ambisjon for hvor stor andel av utslippskuttene som skal tas innenlands. Den ambisjonen blir ikke nådd.
  • Norge har i forbindelse med Parisavtalen satt et mål om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Målet skal oppfylles i samarbeid med EU gjennom kvotesystemet for utslipp fra industrien og en egen avtale for andre sektorer. Avtalen for de andre sektorene er ikke forhandlet ferdig.
  • Norge skal være klimanøytralt i 2030.
  • Stortinget har i klimaloven lovfestet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Vis mer

Norge skal koble også den delen av klimapolitikken til EUs regime. Målet er antatt å bli et kutt på 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030. Og det er altså her Aukrust mener alt skal gjøres innenlands. Ap har ikke konkludert, men skal gjøre det i løpet av mars. Aukrust står imidlertid ikke alene. Aps klimapolitiske talsmann i forrige periode, Terje Aasland, sa det samme i juni.

Norge må kutte utslipp hjemme, men de er ikke slik at EU pålegger Norge å gjøre hele jobben i eget hus. EUs klimaregime gir landene en viss fleksibilitet.

Den ene er at klimakvoter som skulle vært tilbudt industrien, i stedet trekkes ut av markedet og brukes for å dekke forpliktelsene i andre sektorer. Dermed blir det – litt forenklet forklart – mindre utslipp fra norsk og europeisk industri, men større rom for utslipp fra norske biler og bønder. For klimamålet samlet betyr det ikke noe om kuttene kommer her eller der.

Regjeringen skriver i klimameldingen at den foreslår å bruke den muligheten. I utgangspunktet må Norge for perioden 2021 til 2030 samlet sett kutte utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor med anslagsvis 30 millioner tonn CO2. Ved å bruke noen kvoter fra industrien, reduseres det til mellom 20 og 25 millioner tonn CO2.

EUs system inneholder også en annen mulighet. En del land, særlig i Øst-Europa, ligger an til å overoppfylle sine klimamål for ikke-kvotepliktig sektor. Land som har et slikt overskudd, kan selge det til land som sliter med å nå sine mål, eller der kostnadene ved utslippskutt er høye. Altså som Norge.

Ifølge kilder har østeuropeiske land allerede uttrykt overfor norske myndigheter at de er interessert i å inngå slike avtaler med Norge. Så selgerne finnes. Spørsmålet er om Norge slår til. Et argument imot er at det kan forsinke grønne omstillinger i Norge. På den andre siden kan kostnaden bli lavere når omstillingene tas over noe mer tid. Det kan også gi større rom for å skjerpe klimamålet, slik Parisavtalen legger opp til.

Koblingen til EU gjør dessuten at klimamålet blir mye strengere. Det er ikke bare et teoretisk mål 12 år frem i tid. Utslippene må trappes ned hvert år fra 2021. Og slippes det ut for mye, vil Norge få straff fra Brussel.

Det høres idealistisk og friskt ut å sette et mål om å gjøre alt hjemme. Men det blir ganske sikkert dyrere. Og risikoen øker for at målet ikke nås. Den slags er ikke helt uvesentlig. Kanskje noen i Nato kan gripe inn?(Vilkår)

Meninger Klima Åsmund Aukrust Arbeiderpartiet Høyre Parisavtalen På innsiden
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.