Wall Streets lek med speil

I kriminalromanen «Lek med speil» forteller Agatha Christie historien om miss Marple som kastes ut i et mordmysterium. Folk dør, men miss Marple klarer ikke å få tak i trådene som trengs for å nøste opp mysteriet. En dag ser hun et teaterstykke hvor skuespillerne ved hjelp av røyk og speil lurer publikum inn i en illusjon. Teatrets illusjoner og fortellerknep setter miss Marple på sporet; tenk om alt hun hadde undersøkt bare var illusjonen, morderens lek med speil. Den nye innfallsvinkelen hjelper miss Marple med å få øye på virkeligheten i stedet for bedraget, og snart blir de skyldige avslørt.

Agatha Christie var flink til å fortelle kriminalhistorier. Løse tråder ble nøstet opp og motivet ble forklart. På Wall Street foregår det hver dag et spill som er like spektakulært som en Agatha Christie-roman. Og selvfølgelig er motivene på plass.

Spillet det dreier seg om, er det gjennomøvde samspillet mellom børsnoterte foretak og aksjeanalytikere. Historien er kort fortalt denne:

Det går ikke én dag uten at børsnoterte selskaper i det stille kommer med en resultatoppdatering utenom rapporteringssesongen. Det spesielle med resultatoppdateringene er at det over tid har vært dobbelt så mange nedjusteringer av resultatutsiktene som oppjusteringer.

Det er forholdsvis lite søkelys på disse oppdateringene av inntjeningsutsiktene, men de får aksjeanalytikerne til å nedjustere resultatprognosene. Erfaringsvis ser vi at aksjeanalytikernes estimater kuttes mest like før kvartalsrapportene legges frem.

Mens løpende resultatoppdateringer og estimatjusteringer kan sammenlignes med én av mange sceneprøver, er selve kvartalsrapporteringen premiere og gallamiddag; det er her medienes og publikums interesse er størst. Når det endelige kvartalsresultatet presenteres, har det vist seg at det er over dobbelt så mange positive som negative resultatoverraskelser (det vil si at kvartalsresultatet overgår aksjeanalytikernes estimat); bildet fra resultatoppdateringene er med andre ord speilvendt. Størrelsen på de positive resultatoverraskelsene tilsvarer aksjeanalytikernes nedjusteringer av kvartalsestimatene rett i forkant.

Når aksjeanalytikerne får oppdatert regnearkene sine igjen, putter de inn de samme tallene som før de startet med estimatkutt i forkant av rapporteringssesongen. Selve kronen på verket er at aksjeanalytikerne alltid bruker resultatveksten fra det siste året som estimat på veksten det neste året, en spådomspraksis med skivebomgaranti når veksten tiltar, avtar eller snur.

Det hele er teaterkunst på høyt nivå, og det er flere motiver bak den. Frem til omtrent årtusenskiftet viste det seg at positive resultatoverraskelser løftet aksjekursen, i alle fall på kort sikt. Ledelsen i amerikanske børsnoterte foretak er fullastet med opsjoner, og har derfor incentiver til å drive speilleken. I dag betyr ikke kvartalsresultatene så mye for aksjekursen. Å alltid overgå forventningene bygger imidlertid opp om en del sjefers selvbilde som en rettferdig lønnet representant for det sublime. Aksjeanalytikernes incentiver til å være med på leken er åpenbare; de lever av å selge rådgivningsoppdrag til de samme selskapene som de analyserer, og gjør det som forventes av dem.

Det er lenge siden jeg sluttet å følge med på kvartalssirkuset, som bare er stor ståhei for ingenting. Når illusjonen forsvinner, skjer det noe med interessen. Avkastningen din blir kanskje ikke høyere av å neglisjere Wall Streets lek med speil, men du sparer deg selv mye tid på veien mot et litt rikere liv.

Trym Riksen, leder av strategisk og taktisk aktivaallokering i Formuesforvaltning(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.