Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Utbyggingen av DAB-nettet i Norge pågår for fullt. Dette er Steigen hovedsender på fjellet Småtindan i Nordland fylke. For å sikre DAB dekning i hele landet sørger Norkring for at det monteres nye antenner på 765 stasjoner. Her heises et av elementene opp i toppen av den knapt 100 meter høye masten. Foto: Terje Mortensen, NTB Scanpix
Utbyggingen av DAB-nettet i Norge pågår for fullt. Dette er Steigen hovedsender på fjellet Småtindan i Nordland fylke. For å sikre DAB dekning i hele landet sørger Norkring for at det monteres nye antenner på 765 stasjoner. Her heises et av elementene opp i toppen av den knapt 100 meter høye masten. Foto: Terje Mortensen, NTB Scanpix les mer

Medier

Dab-trollet som sprakk

Hele Europa sto i kø for å gå over til dab-radio, kunne NRK fortelle Stortinget i 2010. Fortsatt er Norge det eneste landet i verden som har besluttet å stenge FM-nettet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I oktober 2009 ble det gjennomført åpen høring om overgang til dab i Kulturdepartementet. I 2011 var det høring på Stortinget i forbindelse med St.mld. 8 (2010 – 2011). I begge tilfeller tegnet NRK et bilde hvor de fleste land i Europa sto i kø for å stenge FM og gå over til digitalradio (dab). I dag vet vi fasiten. Fortsatt er Norge det enste landet i Europa som har besluttet dato for stenging av FM-båndet. Det må stilles spørsmål ved om både Stortinget og det norske folket er blitt ført bak lyset.

Les også: Bilen koster over to millioner. Skal du ha radio som virker etter 2017 koster det 3270 kroner til

Utredningen som ble gjort i form av en St.mld. nr. 8 var tynn. Grunnlaget for å slukke FM-båndet i 2017 enda tynnere. For det er ikke lytting på dab-radio som er grunnlaget, men lytting på ulike digitale plattformer. Hører du på radio via Get-boksen i tre minutter, regnes det som digital lytting og grunnlag for å stenge FM-båndet i 2017. Ifølge Digital Radio Norge hører nå 51 prosent på digital radio, og dermed er kravet for slukking av FM nådd. Dette er et svært unyansert grunnlag for å stenge FM-båndet. Hvorfor har man ikke spurt hvor mange som daglig lytter til radio via FM? NRK sendte nylig ut en pressemelding som forteller at halvparten av Norges befolkning lytter på dab, til tross for at internett og tv-nettet står for en betydelig del av den digitale lyttingen. Igjen feilinformasjon fra NRK. I Storbritannia hvor dab har vært etablert siden 1995, lytter på ukebasis 25 prosent på dab, mens tallet for FM er 58 prosent.

Ti milliarder kroner koster overgangen til dab forbrukerne i Norge, når 20 millioner FM-radioer må skrotes og erstattes med dab+ radioer. I tillegg vil cirka 200.000 dab-radioer måtte skrotes på sikt fordi de ikke er dab+ kompatible. Hvor var forbrukermyndighetene og hvor var miljøorganisasjonene? I Sverige er Miljøpartiet en av de klareste stemmene imot en tvungen slukking av FM-nettet.

St.mld. 8 så helt bort ifra at vi i Norge har biltrafikk fra utlandet. Både turister og yrkesmessig trafikk. Varsling over radio er en av de beste og mest effektive måtene å få varslet bilister og andre om fare. Kulturdepartementet lot trolig være å ta dette opp som et tema, fordi man ble forledet til å tro at alle land i Europa skulle gå over til dab. Norge blir igjen utenforlandet.

Det svenske Vetenskaps­akademiet har nylig avgitt en uttalelse hvor det konkluderer med at dab er dyrt og en unødvendig investering. Konklusjonen er at konsumentenes behov tilgodesees langt bedre ved å beholde FM, enn å satse på dab. Rapporten konkluderer videre med at det er ytterst tvilsomt å investere meget betydelige beløp i dab-teknologien som allerede i dag er foreldet.

Jeg må bare spørre, hvor var de kritiske røstene da Norge vedtok å satse på dab?

I Norge ble det aldri gjennomført noen økonomisk konsekvensanalyse, slik jeg etterlyste i høringen. I Sverige hvor debatten om dab nå går for fullt etterlyses en kostnads- og konsekvensanalyse. NRK fremstilte overgangen til dab som en meget god investering. Public servicerådet i Sverige har laget en beregning som anslår at selve investeringen i infrastruktur vil ligge på to milliarder svenske kroner. I tillegg kommer distribusjonskostnader på 625 millioner og kostnader på økt programtilbud, teknisk omstilling og bidrag til omstilling på 100 millioner kroner årlig. Interne kostnader ved overgang til dab er i Sverige anslått til 800 millioner i perioden 2016–2023. Statens indirekte utgifter for dab via SR blir totalt beregnet til 1425 milliarder. I forbindelse med årets statsbudsjett kom NRK for første gang på banen og uttalte at det trengte økning i lisensen for å dekke store kostnader til dab. Så sprakk også det trollet. I et svarbrev fra Kulturministeren av 8.3.11 til stortingsrepresentant Ib Thomsen opplyste ministeren at samlet kostnad for dab i Norge fra 1999 til 2010 har vært 225 millioner. Tilsvarende det Sveriges Radio mener det koster for et år. Enda mer oppsiktsvekkende var det at kulturministeren utelot å nevne selve investeringskostnaden. Det er kun drift som synliggjøres i svaret. Her må det stilles spørsmål om Stortinget ble feilinformert. I Sverige gransker Riksrevisjonen Sveriges Radios satsing på dab. Det burde kanskje også skje i Norge, ut ifra to forhold. Investeringskostnader har ikke blitt synliggjort og enorme kostnader veltes over på forbrukerne uten noen form for konsekvensutredning.

Per Morten Hoff, general­sekretær i ikt-Norge

Les hele avisen

SE OGSÅ: Forsker levde med de norske soldatene i halvannet år. Funnene hennes vekker oppsikt internasjonalt.

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Debatt Politikk Teknologi Debatt Radio NRK Medier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer