Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Det verste du kan gjøre mot ryggen er å være forsiktig og ta for mye hensyn. Derfor lønner det seg å holde seg aktiv på jevnlig basis. Illustrasjonsfoto: Fartein Rudjord
Det verste du kan gjøre mot ryggen er å være forsiktig og ta for mye hensyn. Derfor lønner det seg å holde seg aktiv på jevnlig basis. Illustrasjonsfoto: Fartein Rudjord les mer

Forskning

Ryggen blir sterkere ved bruk

Har du vondt i ryggen? Hold deg i aktivitet, og ta ikke for mye hensyn. Det verste du kan gjøre er å være forsiktig.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Du kan løfte og sitte som du vil. Du kan misbruke ryggen hver dag i 30 år uten å få økt slitasje. Du får ikke prolaps i ryggen av å belaste den. Ryggen blir sterkere jo mer vi bruker den.

De fleste opplever ryggplager i løpet av livet. Korsryggsmerter er den vanligste enkeltdiag­nosen. Ryggsmerter i perioder er normalt, på samme måte som vi blir forkjølet eller får hodepine. De fleste søker ikke medisinsk hjelp for ryggplager, men i noen tilfeller er smertene en så stor belastning at vi oppsøker lege for å få forklaring og behandling.

Mange går skuffet ut fra legekontoret fordi legen ikke kan gi noe spesifikk diagnose, og dermed ingen kur. Tradisjonelt har pasienter med ryggsmerter blitt rådet til å ta det rolig og begrense aktiviteten, men dette har vist seg å virke mot sin hensikt. Vi har fortsatt ikke funnet tiltak som effektivt forebygger eller kurerer ryggplager. Dette henger sannsynligvis sammen med at slike plager svært sjelden skyldes sykdom eller skade.

Det store antallet ulike tilbud er det beste beviset på at det neppe er noen behandlinger som er særlig gode. Hvis det faktisk fantes en god behandling, ville den fort utkonkurrert de andre. Resultatet er at det finnes en mengde udokumenterte behandlinger, og at ryggplager troner øverst på sykefraværsstatistikken.

Selv om det er vanskelig å behandle selve ryggplagene, er ikke alt håp ute. Forskning viser nemlig at det er mulig å gjøre noe med negative konsekvenser av plagene. Styrkes evnen til å håndtere plagene, kan man likevel leve et normalt og aktivt liv. Tiltak som gir folk forskningsbasert kunnskap om ryggplager, har vist seg å redusere sykefravær. Formålet med tiltakene er å hjelpe folk til å mestre hverdagen og bli værende på jobb på tross av ryggplager. Felles for disse tiltakene er at de er basert på å formidle kunnskap i tråd med en ikke-skademodell. Budskapet i ikke-skade modellen er at ryggen er sterk, og at smerte sjelden er et tegn på skade forårsaket av at man «har gjort noe feil» eller av overbelastning. Det er like sannsynlig å få prolaps når man sover eller drikker kaffe som når man løfter tungt. Selv om ryggplager er svært smertefulle, er de altså sjelden tegn på alvorlig sykdom eller skade. Å være i normal aktivitet, som jobb, gir den beste prognosen ved ryggplager.

Ikke-skade budskapet punkterer dermed en rekke myter om ryggplager både blant folk flest og hos helsepersonell. Den største myten er nok tanken om at ryggplager skyldes tunge løft, feil løfteteknikk eller feil sittestilling. Såkalt «riktig» bruk av ryggen har lenge vært løftet frem som forebygging og behandling. Det er imidlertid ingen vitenskapelige bevis på at dette har noen effekt. Vitenskapelige undersøkelser har heller ikke vist noen sammenheng mellom sittestilling og rygg­plager.

En annen myte er at trening av stabilitetsmuskulatur kan forebygge og behandle ryggplager. Ryggmuskler har ikke til oppgave å holde ryggsøylen «på plass» og det finnes ikke dokumentasjon på at såkalt stabilitetstrening har forebyggende eller kurerende effekt.

Mange tror også på myten om at billeddiagnostikk ofte finner årsaken til ryggsmerter. I 85 prosent av tilfellene klarer man ikke å finne en konkret årsak til ryggplagene ved hjelp av billeddiagnostikk. Undersøkelsene øker imidlertid bekymringer og usikkerhet hos pasientene, noe som er mye farligere enn smertene i seg selv.

De fleste med ryggplager får flere og motstridende råd om hva de skal gjøre, og mange havner i en evig behandlings­spiral, med økende frustrasjon, smerte og usikkerhet. Jo større usikkerhet, jo større begrensninger av normal aktivitet. Ryggen tåler minst like mye som resten av kroppen, det er en sterk og robust struktur som fungerer bedre når den blir brukt. Du kan gjøre hva du vil. Du er sjefen og vet hva som fungerer best for deg.

Eline Ree, ph.d.-kandidat, og forsker Torill H. Tveito, Uni Research Helse

Les hele avisen

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Debatt Helse Debatt Forskning
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer