Deltidsarbeid er som kjent utbredt innenfor varehandel, hotell og restaurant og helse og omsorg. At dette er kvinnedominerte yrker er også velkjent. I tillegg er deltid hovedregelen for mange, snarere enn unntaket. Innen deler av detaljhandelen jobber opp mot 70 prosent deltid, heltidsstillinger er mest utbredt blant menn.
For mange står kampen for hele stillinger og høyere lønn her og nå. Mange glemmer helt at det du får i pensjon i stadig større grad handler om hva du tjener og hvor mye du jobber i dag. Argumenter om at deltid også er et frivillig valg, stemmer for noen, men ikke alle. En god del av kvinners deltid som kategoriseres som frivillig i statistikker er nok ikke like frivillig.
Det henger sannsynligvis sammen med hvordan arbeidsgiver organiserer arbeidstiden, at kvinner ikke tar ledige vakter fordi de kommer i konflikt med egen arbeidstidsordning og manglende tilrettelegging for småbarnsforeldre. I tillegg er kvinners inntekt på 85 prosent av mannens og i situasjoner der familien tvinges til å velge deltid, faller nesten alltid valget på kvinnen.
En del av deltiden kunne vært unngått gjennom blant annet å heve kvinners lønn opp på samme nivå som menns, ved at arbeidsgiver hadde organisert arbeidstiden annerledes og ved å legge bedre til rette for et familievennlig arbeidsliv. Men vi er ikke der i dag. Og når det kommer til pensjon, spiller det ingen rolle om du jobber ufrivillig eller frivillig deltid. Loven skiller ikke på det.
Det er flere huller og svakheter i dagens bestemmelser om tjenestepensjon: For det første har vi bestemmelsen om at du ikke får ta del i virksomhetens tjenestepensjonsordning dersom du er deltidsansatt i mindre enn en 20 prosent stilling. Det betyr faktisk at du ikke meldes inn i ordningen, ikke er med på å spare i ordningen og at arbeidsgiver ikke betaler inn til ordningen. Penger spart for arbeidsgiver og ingen pensjonsopptjening til deg som er deltidsansatt, er fasiten.
For det tredje er det fortsatt slik at det er kvinner som dominerer i lavlønnsyrker. Når vi vet at tjenestepensjonen beregnes ut fra den inntekten du har, kommer selvfølgelig kvinner dårligere ut også når det gjelder størrelsen på pensjon. Regnestykket er enkelt: Jo mindre du tjener, desto lavere pensjon.
Og la oss være ærlige på følgende: Siden det er kvinner som topper deltidsstatistikkene innen privat sektor og i tillegg dominerer i lavlønnsyrkene, er det først og fremst kvinner som blir rammet av hullene i loven. I dag ender dermed deltidsarbeidende og lavtlønte kvinner oftere opp som minstepensjonister enn menn, på tross av et like langt yrkesaktivt liv.
Blant HKs medlemsmasse er om lag tre av fire kvinner. Det er etter vår oppfatning behov for å tette hullene. Det er ikke for mye forlangt å få en lov som sørger for at også kvinner som tvinges inn i deltid, om det er såkalt frivillig eller ufrivillig, får en pensjon å leve av.
Slik det er i dag, kan vi hevde at kvinner får trippel straff: for det første er det i hovedsak kvinner som jobber ufrivillig deltid. Dernest ser vi at i de kvinnedominerte yrkene er det systematisk lavere inntekt. Og som resultat av disse to systematiske kvinnefellene kommer den tredje: Det er kvinner som får ingen eller lavere tjenestepensjonsopptjening.
Kravet til regjeringen nå er en pensjons- og likestillingspolitikk som utjevner disse urettferdige forskjellene. Tida er overmoden for endring.
Bjørn Mietinen, første nestleder i Handel og Kontor (HK)
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.