Minstelønn gir flere på trygd

For første gang på mange år har vi økende arbeids­ledighet i Norge. I september var ledigheten på 4,6 prosent. Det er over 120.000 mennesker uten jobb. Samtidig får vi mange tusen flyktninger. Ekspertene spår økt ledighet også neste år med økt ulikhet og økte offentlige utgifter som konsekvenser.

Flere i jobb er bra for den enkelte – men også helt nødvendig for fremtidens vekst og velstand.

Hvordan skal vi møte dette?

Flere har tatt til orde for å senke terskelen i form av lavere lønn. Det kan virke for­lokkende og riktig. Vi kan vel ikke trekke stigen opp etter oss når så mange banker på?

Hvis vi betaler mindre, kan vi jo ansette flere?

Det ville være en usedvanlig kortsiktig løsning. Da skjer tre ting: Vi får «working poor», flere på trygd og lavere produktivitet.

Tyskland er et godt eksempel på hva som kan vente oss hvis lønningene blir for lave til å leve av. Tyskerne har gjennom flere tiltak for å få flere i jobb redusert lønnsnivå og åpnet for såkalte minijobber. I 2014 levde 7,6 prosent av tyske arbeidere – tre millioner mennesker – på en inntekt under EUs fattigdomsgrense.

Hva skjer hvis vi senker de laveste lønningene for å få plass til flere? Men hvis lønningene blir så lave, at man ender med mer penger hvis man går på trygd, vil flere velge det.

Allerede i dag er det en utfordring at enkelte grupper tjener mer på å være hjemme enn å jobbe, slik Brochmann­utvalget har vist. Går vi i denne retningen, vil vi måtte senke de sosiale ytelsene, for å få folk i jobb. Slik får man en nedad­gående spiral, med økende ulikhet og flere fattige.

I tillegg til at lavere lønninger åpenbart er dårlig for dem som ikke får nok å leve av, er det også ødeleggende for hele økonomien. OECD er blant mange som ettertrykkelig har vist at ulikhet og fattigdom hindrer vekst. Dersom økt ulikhet gjør at flere blir stående utenfor utdannelse og jobb – da svekkes hele økonomien. Lavere lønn for lavere kompetanse gir lavere produktivitet – og lavere velstand for alle.

Hvilke andre muligheter har vi? Hvis vi ikke kan senke inngangen, må vi bygge en trapp. Det vil si at vi må investere i kompetanse. Det er dyrt, men alternativet er dyrere. En person som står utenfor arbeid hele livet koster samfunnet ti millioner. Da lønner det seg å bruke endel på gode arbeidsrettede tiltak.

Heller enn å insistere på kortsiktige løsninger vi vet ikke virker, bør vi investere i langsiktige som lønner seg. Vi kan for eksempel begynne med:

• Alle innvandrere og flyktninger må lære norsk.
• Arbeidsgivere bør få ansvar for språkopplæring for arbeidsinnvandrere.
• Alle flyktninger må få svar på asylsøknaden innen to måneder.
• Alle flyktninger må få kartlagt kompetansen sin og få tilpasset opplæring for å raskest mulig komme seg ut i arbeidslivet.

Marte Gerhardsen, leder av tenketanken Agenda

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.