Popcorn Time er et såkalt peer to peer software program utviklet av et team med argentinske programmerere for visning av filmer og tv-serier på internett. Det brukes av over 300.000 nordmenn, og mellom fire til åtte prosent bruker det daglig. Softwareprogrammet som sådan er ikke ulovlig. Spørsmålet er hvorvidt den uskyldige hjemmetittingen som brukerne står for er det?
Tjenesten kobler brukerne med såkalte torrentfiler det finner på internett. Torrentfilene inneholder små film- og tv-seriedeler, og lagres midlertidig i cache-minnet i brukernes datamaskiner. Internettbrukerne deler filene med hverandre selv om de ikke er klar over det. Filmene og tv-seriene er som regel lastet opp i strid med opphavsretten i verkene.
Brukeren trenger ikke å vente på at hele filmen/tv-serien er lastet ned før hun kan se på den. Avspillingen skjer gradvis i takt med at verket lastes ned.
Brukerne gjør i utgangspunktet to ting som kan være opphavsrettslig relevante, og én som ikke er det.
Jeg kan starte med det siste. Streaming av filmer eller tv-serier i et privat hjem er ikke underlagt rettighetshavernes enerett etter åndsverkloven. Visningen har en privat karakter, og loven kommer bare til anvendelse når visningen har en offentlig karakter.
De to andre handlingene, som kan være underlagt opphavsretten, er knyttet til den ubevisste delingen og lagringing av midlertidige filer.
Rettighetshaverne har en enerett til både offentlig fremføring og eksemplarfremstilling av av sine verk. Eksemplarfremstillingsretten omfatter kopiering av verket, dets deler, og midlertidig kopiering.
Popcorn Time gjør at film- og tv-seriedeler overføres mellom brukere som ikke har kjennskap til hverandre. Verk gjøres på den måte tilgjengelig for en større krets av personer, og det skjer dermed en offentlig fremføring. Dette uten tillatelse fra rettighetshaverne.
Videre lagrer Popcorn Time filer midlertidig. Utgjør disse verk i rettslig forstand?
EU-domstolen har allerede besvart spørsmålet bekreftende i Meltwater-saken. Den omhandlet avisenes rett til vederlag for online lesing av artikler som Meltwater, samlet, lagde utdrag av, og ga tilgang til fra sin webside.
Meltwater ga sine abonnenter en rapport med diverse nyhetslenker som besto av artikkelens overskrifter, første avsnitt samt øvrige utdrag med ordreferanser leserne var interessert i.
Avisene mente at online lesningen av rapportene medførte midlertidige lagringer i cache-minnet eller eksemplarfremstillinger, og EU-domstolen var enig i det.
Analogien mellom Popcorn Time og Meltwater er åpenbar. Kopiene som forekommer ved bruk av Popcorn Time er i prinsippet omfattet av rettighetshavernes enerett til eksemplarfremstilling.
Fra denne eneretten gjør imidlertid åndsverkloven to unntak: kopiering til privat bruk, og den efemere kopieringen. Det første unntaket gir brukerne rett til å kopiere en film eller lignende til ikke ervervsmessige formål. Unntaket gjelder bare i den grad verkene er ervervet på lovlig måte. Unntaket er derfor ikke relevant for Popcorn Time.
Det andre unntaket, den efemere kopieringen, knytter seg til lagringen av filer i forbindelse med streamingen, og gir både brukere og andre en rett til å kopiere fra beskyttede verk når kopieringen er et nødvendig ledd i en teknologisk prosess, for eksempel streaming.
Unntaket kommer kun til anvendelse når kopieringen ikke er i konflikt med rettighetshavernes legitime ervervsmessige interesser. Denne reservasjonen har ikke kommet til uttrykk i åndsverkloven, men nevnes i forarbeidene og er eksplisitt angitt i Opphavsrettsdirektivet, og i WTO-regelverket. Den efemere kopieringen som Popcorn Time innebærer omfattes ikke.
EU-domstolen mente i Meltwater-saken at cache-kopier fra en webside, selv om de var eksemplarfremstillinger, var omfattet av det efemere unntaket, og kopieringen var dermed lovlig. Begrunnelsen var at kopiene ikke kom i strid med den vanlige utnyttelsen av verkene fordi artiklene allerede var lagt ut på nettet med samtykke fra avisene og andre.
Men til forskjell fra Meltwater-saken er materialet som Popcorn Time henter ulovlig, og kopieringen er dermed i strid med rettighetshavernes legitime interesser.
Når unntakene ikke er anvendelige blir resultatet at kopieringen er ulovlig. Nordmenn som ser på tv-serier og filmer ved bruk av Popcorn Time handler således i strid med rettighetene til verkene.
I alle tilfeller må rettighetshaverne likevel merke seg at den uskyldige delingen og lagringen av deler av verk ikke kan medføre annen sanksjon etter åndsverkloven enn at brukerne betaler rettighetshaverne en netto fortjeneste. Hvilken fortjeneste er det vanskelig å forestille seg, kanskje besparelsen for å ikke ha betalt for verket? For når verket ikke er til salgs, hvilken fortjeneste skal tilkjennes?
Jaime Espantaleón, advokat med ekspertise innen IKT-juss og immaterialrett, Codex Advokat.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.