Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Tirsdag gikk et stort antall flyktninger mot Serbias grense til Ungarn for å protestere mot at grensen stenges for folk som forsøker å komme seg inn i EU. Foto: Darko Vojinovic/AP/NTB Scanpix
Tirsdag gikk et stort antall flyktninger mot Serbias grense til Ungarn for å protestere mot at grensen stenges for folk som forsøker å komme seg inn i EU. Foto: Darko Vojinovic/AP/NTB Scanpix les mer

Gjest på mandag

Nasjonalstatens fall

Fødested avgjør vår skjebne: fattigdom eller velstand. Opprør mot den uretten blir den neste store revolusjonen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Verden har vært gjennom en rekke intellektuelle opprør mot ulike former for undertrykkelse de siste århundrene. Opprørene starter i hoder og spres så til hele verden, ikke gjennom krig (der det som regel ligger flere årsaker bak), men gjennom språk og kommunikasjon. Over tid blir de nye ideene – i motsetning til krigsårsaker – gjengs oppfatning.

Jeg tror den neste revolusjonen kommer til å utfordre de økonomiske følgene av nasjonalstaten, og jeg tror den kommer i dette århundret. Opprøret kommer til å være mot urettferdigheten i det at noen, helt tilfeldig, fødes i rike land, mens andre fødes i fattige land.

Stadig flere av oss arbeider for multinasjonale bedrifter, og vi møter stadig flere mennesker fra andre land. Det påvirker vår rettferdighetssans.

Dette er ikke noe nytt. I boken «1688: The First Modern Revolution» hevder historikeren Steven Pincus overbevisende at den såkalte «Glorious Revolution» i England ikke bare handlet om parlamentarikere som styrtet en katolsk konge, men at det var starten på en verdensomspennende rettferdighetsrevolusjon. Ikke tenk slagmark, tenk heller på kafeene, med aviser, som ble populære på den tiden. De var åsteder for kompleks kommunikasjon. Selv i samtiden var det klart at revolusjonen i 1688 markerte starten på en global anerkjennelse av grupper som ikke delte den «ideologiske enheten» som en sterk konge krevde.

De fleste i verden er enige i dette i dag.

Det samme kan sies om:

  • Den gradvise avskaffelsen av slaveriet, som ikke først og fremst var et resultat av krig, men av økt tilslutning til oppfatningen av slaveri som urettferdig og grusomt.
  • Opprørene i 1848 i Europa var i hovedsak protester mot lovgivning som begrenset stemmerett til noe som gjaldt kun et mindretall av menn: landeiere og aristokrater.
  • Arbeidet for stemmerett til kvinner kom like etter.
  • På 1900- og 2000-tallet har vi sett borgerrettighetene utvidet til seksuelle og etniske minoriteter.

Alle tidligere «rettferdighetsrevolusjoner» har hatt rot i forbedret kommunikasjon. Undertrykkelse får blomstre når de undertrykkede er langt unna og vi aldri møter dem.

Den neste revolusjonen kan ikke fjerne konsekvensene av å bli født på et visst sted, men den kan fjerne privilegiene nasjonal tilhørighet fører med seg. Fremveksten av innvandringsfiendtlige holdninger i dag ser ut til å peke motsatt vei, men følelsen av urett kommer til å vokse i takt med kommunikasjonen vi har med de undertrykkede. Til slutt kan det skape store omveltninger.

Enn så lenge utfordres erkjennelsen av urettferdighet av patriotisme, som stammer fra en samfunnskontrakt blant borgere som har betalt skatt i alle år eller har tjenestegjort i militæret for å bygge eller forsvare det de ser som sitt eget. Ubegrenset innvandring kan se ut til å bryte denne kontrakten.

Det viktigste steget i retning rettferdighet handler imidlertid ikke om innvandring. Det handler om å skape økonomisk frihet. I 1948 viste økonomen Paul A. Samuelson at ubegrenset frihandel uten transportkostnader (og andre idealiserte antagelser) vil få markedskreftene til å utjevne prisen på alle produksjonsfaktorer over hele verden, inkludert lønnsnivået for standardisert arbeid. I en perfekt verden trenger ikke folk flytte til et annet land for å få høyere lønn. Til slutt trenger arbeidstagere bare å være istand til å delta i produksjonen av noe som selges internasjonalt.

Den neste revolusjonen kommer til å ha utgangspunkt vår i daglige samhandling via dataskjermer, med utlendinger som vi kan se er intelligente, ordentlige mennesker – folk som tilfeldigvis, uten å ha valgt det selv, lever i fattigdom.

Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University

Copyright: Project Syndicate, 2016

Les hele avisen

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Debatt Steven Pincus England Europa Paul A. Samuelson Yale University Copyright Gjest på mandag
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer