EU lanserte 25. oktober en omlegging av skattesystemet for store multinasjonale selskaper med forslaget om Common Consolidated Corporate Tax Base – CCCTB.
Det som i mange år ble ansett som nærmest en utopisk idé, har tatt sine første skritt mot iverksettelse.
EUs ferske dom mot skatteavtalen mellom Apple og Irlands viste de massive summene involvert i flernasjonale selskapers skattetriksing. Apple betalte i 2014 mikroskopiske 0,005 prosent skatt på sine internasjonale inntekter. Dette klarte det amerikanske konsernet ved å sende inntekter opptjent utenfor Amerika gjennom Irland, hvor det har hatt en spesialavtale med irske skattemyndigheter.
Apple-saken er bare ett eksempel på hvordan dagens skattesystem har skapt perverse incentiver for selskaper til å flytte overskudd.
Hvordan skal EU-land få inn skatt fra flernasjonale selskap, når alt overskuddet flyttes til skatteparadis?
Løsningen som EU nå presenterer, er å ha ett sett regler for hvordan skattbart overskudd skal regnes ut, istedenfor 27 ulike. Men med en slik harmonisert skattebase, vil skattekonstruksjoner som «den doble irske sandwichen» kunne bli historie.
Dersom forslaget går gjennom, har EU-landene altså klart å bli enige om hvordan størrelsen på skattebasen, eller skattekaken, skal beregnes. Spørsmålet om fordeling av kaken er imidlertid et langt mer betent spørsmål. EU foreslår at dette ivaretas i en fase to, og i et eget direktiv.
Den foreslåtte fordelingsnøkkelen tar hensyn til antall ansatte, ansattkostnader, salgsinntekter og eiendeler i et land. Altså faktorer som ikke er så enkelt å flytte over landegrenser, og som skal måle graden av verdiskaping. Nettopp fordelingsspørsmålet gjorde at prosessen rundt et lignende forslag stoppet opp i 2011.
Om EU-land ikke blir enige om en måte å fordele overskudd mellom land, betyr det at det fortsatt er det gamle, men ikke gode, armlengdeprinsippet som gjelder: Handel mellom datterselskap i samme multinasjonale selskap skal ha like priser som om man handlet på det åpne markedet, med armlengdes avstand. Dette skal hindre overskuddsflytting gjennom å tukle med internprisene. Men forutsetningen er at det finnes «markedspriser» for det som handles.
På tross av iherdige forsøk fra OECD på å få internprisingssystemet til å fungere, har det feilet. Rett og slett fordi sammenlignbare priser på svært mye av internhandelen ikke finnes, for eksempel delproduksjoner.
Altså er det sannsynlige resultatet at gjennomføringen stopper etter fase 1 – og kun ender med en Common Corporate Tax Base – CCTB. Nøkkelen til å få systemet til å fungere mot overskuddsflytting er nettopp den tredje C-en – Consolidated, som representerer en formelbasert fordeling av skattebasen.
CCTB har likevel flere isolert sett positive elementer. CCTB omfatter kun EU-land, men inntekter opptjent utenfor EU skal ivaretas gjennom forsterkede regler for såkalte kontrollerte utenlandske selskaper (CFC-regler). Dette vil gjøre det vanskeligere å flytte overskudd til skatteparadis utenfor EU.
Forslaget om CCTB vil kun være obligatorisk for selskaper med omsetning høyere enn 750 millioner euro, og valgfritt for resten. I mange land er det bare en håndfull selskaper som er så store. Forhåpentlig vil grensen senkes etterhvert som systemet kommer på plass.
EU lover at CCCTB gir forutsigbarhet og mindre administrasjon for myndigheter og selskaper, og vil gjøre konkurransen mer transparent. Særlig for utviklingsland er dagens system for komplisert og ressurskrevende og vil ha mye å tjene på en CCCTB- tilnærming.
En stor andel av Norges handel med utlandet, er med EU-land, og mange norske selskaper ekspanderer nettopp til EU. Norske myndigheter bør derfor ha interesse av å finne en vei inn i CCCTB. Debatten har pågått i europeiske land over flere år – og foreslått implementering av CCTB er nært forestående: 31. desember 2018.
Likevel ser vi at debatten om slike nye skattemodeller har vært nærmest fraværende i Norge.
EU tar et stort skritt i retning av å behandle multinasjonale selskaper som én enhet. En felles skattebase over landegrensene bryter radikalt med systemet som har vært på plass de siste 100 år. Men mye gjenstår fortsatt for komme i mål med en bærekraftig internasjonal skatteløsning for vår tid.
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network–Norge(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.