Den forsinkede klimameldingen legges frem onsdag formiddag. SV vil selge som sin store seier at regjeringen står fast på at to tredjedeler av utslippskuttene skal tas innenlands. Det blir en studie i klimasprelling. For meldingen vil ikke inneholde tiltak som fører til at målet faktisk oppfylles.
Utgangspunktet er klimaforliket på Stortinget fra 2008. Der er målet at Norge skal kutte utslipp av klimagasser tilsvarende 30 prosent sammenlignet med 1990. To tredjedeler av innsatsen skal gjøres gjennom tiltak innenlands.
Det siste vil ikke være mulig å oppnå, selv med økt CO2-avgift på sokkelen, et lite klimafond for industrien og løfter om kollektivsatsing. Det skyldes flere forhold:
› Da klimaforliket ble inngått, var det 12 år til 2020. Nå er det bare åtte år igjen. Tiden blir for knapp.
› Forutsetningene har endret seg i Norge. Klimakur-utredningen viste at det blir dyrere å redusere innenlandske utslipp enn det som lå til grunn da klimaforliket ble inngått.
› Forutsetningene har endret seg internasjonalt. I 2008 var det optimisme i de internasjonale klimaforhandlingene og håp om at det skulle komme på plass en ny klimaavtale i København i 2009. Nå vil en slik avtale tidligst komme på plass i 2015 og gjelde fra 2020.
Klimaforliket var dessuten ikke så tydelig som SV fremstiller det. Det står ikke egentlig i forliket at to tredjedeler skal tas innenlands. Det står at hvis vurderingene fra 2007 og 2008 av kostnader og hva som er mulig, stemmer, så kan det være mulig.
Forliket inneholder dessuten formuleringer om at politikken må innrettes «slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen». Dyre tiltak innenlands gir ikke det. Og det inneholder formuleringer om at sektorer som er pålagt utslippskvoter eller CO2-avgifter «som hovedregel» skal slippe andre klimapålegg i tillegg, såkalt dobbel virkemiddelbruk. Skal to tredjedeler av utslippskuttene tas innenlands, krever det at oljeindustrien og annen industri ved siden av CO2-avgift og kvoteplikt også pålegges andre tiltak, for eksempel omfattende elektrifisering av sokkelen.
På flere områder gir den nye klimameldingen få svar om hvor kraftige tiltak regjeringen faktisk vil sette inn. Det gjelder blant annet samferdselssektoren. Regjeringen signaliserer kraftigere satsing på kollektivtrafikk i og rundt de store byene, men svaret på hva det betyr konkret, vil først komme i Nasjonal transportplan neste år.
For SV blir det viktigste hvordan meldingen blir mottatt av miljøbevegelsen. Her kan de mange utsettelsene og forsinkelsene faktisk bli SVs beste unnskyldning. Miljøorganisasjonene har skjønt hvor vanskelig det er for SV å få statsminister Jens Stoltenberg med på en klimapolitikk han mener koster for mye.
SVs seier i klimameldingen er at målet om innenlandske kutt skal videreføres. Det er en symbolsk seier. Men for SV er symboler ofte det viktigste i klimapolitikken.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.