Janne Haaland Matlary er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun er også første vara til Stortinget, innvalgt for Kristelig Folkeparti. Og hun er i tvil. Hun lurer på om hun er en «sekunda vara».«Jeg er nemlig vara for KrF, men meldte meg ut av partiet ifjor. Nå er jeg medlem av Høyre. Om jeg blir innkalt, hvem representerer jeg da?» skrev hun i et innlegg her i DN.
Matlary meldte overgang til Høyre i sommer. Hun mislikte at KrFs strategiutvalg mente partiet kan samarbeide både til høyre og venstre. Matlary mener et kristendemokratisk parti er borgerlig ut fra sin ideologi. Etter partiovergangen lurer hun på hvem hun representerer hvis hun kalles inn for å møte på Stortinget som vara.
«KrF-erne har valgt meg, det burde være dem. Men jeg er medlem i et annet parti. Deres velgere står imidlertid ikke bak min varaplass, så jeg har ikke mandat til å representere dem. Jeg er altså en gordisk knute uten en salomonisk løsning,» mener Matlary.
Svaret på spørsmålet om hvem Matlary representerer hvis hun må møte på Stortinget, er opplagt. Hun representerer Oslo og de velgerne som stemte på henne i 2009. Det er ikke slik at hennes varaplass tilhører KrF. Den tilhører henne. Hun er personlig valgt selv om hun sto på en valgliste fra KrF. Slik er det med alle representantene på Stortinget. Matlary har dermed fullt mandat til å representere sine velgere og Oslo selv om hun har forlatt KrF. Et tilleggspoeng er at en av grunnene til at hun ble nominert så høyt oppe som nummer to på listen, var trolig nettopp at en solid fløy i Oslo KrF tilhører høyresiden i partiet.
Matlary mener en bedre løsning ville være om hun slapp å møte ved at hun fikk permisjon eller kunne trekke seg. Et enstemmig storting avviste et slikt forslag i 2010, blant annet fordi alle partiene mente forslaget var «på grensen, eller over grensen, til ikke å være i tråd med Grunnlovens ånd». Et samlet storting mente forslaget ville undergrave oppfatningen av stortingsvervet som en borgerplikt.
Samtidig vil innføring av en slik mulighet til å «si opp» en plass på Stortinget i realiteten være å frata velgerne innflytelse og gi partiene enda mer makt.
Idag kan partidemokratiet løfte frem på sine fylkeslister kandidater som den sentrale partiledelsen ikke er begeistret for. En slik kandidat kan bli forsøkt presset ut igjen etter valget hvis det blir mulig å trekke seg. Det samme kan skje dersom en representant kommer i unåde i løpet av en stortingsperiode.
En slik endring vil også utvide mulighetene for den journalistiske slageren «Må han/hun gå?». Da det ble avslørt at Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Bård Hoksrud hadde kjøpt sex i Riga, måtte han trekke seg fra alle verv i partiet. Hvis det hadde vært mulig å trekke seg fra Stortinget, kunne stormen fort blåst ham ut nasjonalforsamlingen også. En liten skandale kunne satt valgresultatet i Telemark til side.
Mens Matlary vil lage et system som gir partienes toppledelse enda mer kontroll, vil Matlarys nye parti gå en annen vei. Høyres programkomité foreslår at velgerne skal gis større innflytelse ved å innføre et personvalgstillegg ved stortingsvalg, altså at velgerne kan gi en ekstra stemme til kandidater de liker spesielt godt. Hvis mange nok gjør det, vil en annen bli valgt inn enn den partiet har pekt ut til å stå øverst på listen. Forslaget understreker at valget ikke bare er et valg av partilister, men et valg av personer.
Også Sylvi Listhaug (Frp), som jobber i First House og er vararepresentant til Stortinget for Oslo, ønsker at representanter skal kunne trekke seg fra Stortinget. Nylig raljerte jeg på denne plass med dette og skrev at First House vil selge politiske råd, men ikke engang skjønner hva en stortingsrepresentant er.
Så viste det seg altså at First House i det minste er i godt selskap. Selv en professor i statsvitenskap kan ha et distansert forhold til grunnlov og valgsystem. Pussig nok.
Les også: Inni mitt hode (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.