Å være konge – eller dronning – er ingen jobb. Det er ikke noe du gjør, det er noe du er. Det aristokratiske prinsipp sier at noen mennesker gjennom gener og arv er spesielt egnet til å lede. Dette er det få som tror på lenger. Ritualene rundt monarkiet lever likevel videre som om lite har skjedd.
Da ideen om å være konge av Guds nåde gikk av mote blant tenkende mennesker, lanserte Economist-redaktør Walter Bagehot på 1800-tallet en annen begrunnelse for det konstitusjonelle monarki: Ettersom folk flest ikke forstår noe av statsstyrelsen, trenger vi kongelig pomp og prakt slik at massene kan visualisere statens autoritet – og ha noe å dø før hvis det blir krig.
Ettersom også denne begrunnelsen er drept av folkeopplysningen (skjønt når man ser medienes servilitet overfor de kongelige, kan man tvile), blir kongerollen stadig vanskeligere.
Nå har selvsagt makthaverne bak tronene alltid visst at det trengs mer enn gener for å styre et land. Norges første rikskonge Harald Hårfagre sendte sin sønn Håkon til England på 900-tallet for å få oppfostring av Kong Aethelstand. Gjennom middelalderen ble det skrevet en rekke «lærebøker» for påtroppende monarker, i spennet fra norske «Kongespeilet» via Erasmus Roterdamus’ «Utdannelse for en kristen fyrste» til Machiavellis «Fyrsten».
Da prins Carl kom til Norge og ble Haakon VII, møtte han problemet at Norge manglet aristokrati, normalt kongers omgangskrets. Familien måtte ta til takke med de elitene – og utdannelsesmulighetene – som fantes i et ganske egalitært samfunn.
Harald og hans barn ble sendt til Smestad i dypet av Oslo vest (fremfor Asker), elitære Katta og tekkelige KG. I dag er skoleutvalget bredere. Kronprinsparet bruker muligheten.
Det er uvisst hvorfor paret valgte som de gjorde for Sverre Magnus. De deler uansett interessen for pedagogikken Maria Montessori utviklet for tilbakestående barn og fattigfolk i Romas San Lorenzo-distrikt med et betydelig antall velbemidlede nordmenn.
Begrunnelsen for å sende tronarving Ingrid Alexandra til Oslo International School (OIS), er lite overbevisende. Prinsessen skal lære engelsk, men medievirkeligheten gjør at dagens norske tenåringer behersker engelsk på et helt annet nivå enn Jagland- og Stoltenberg-generasjonene. Litt privatundervisning vil gjøre susen for å få det perfekt. Gitt hva Ingrid Alexandra skal utdannes til, ville det være langt mer kompetansegivende å sende henne til den franske eller tyske skolen i Oslo.
Forskjellen er at OIS på Bekkestua er en fortreffelig skole, sannsynligvis en av Norges beste. Det internasjonale systemet skolen hører til er kunnskapsorientert. Det har også mange av de gode kvalitetene vi kjenner fra norsk skole, som tverrfaglighet, vekt på kultur og et ikke veldig autoritært læringsmiljø. Fordi mange av utlendingene med barn ved skolen har hjemmeværende ektefeller, er det et aktivt foreldremiljø.
Det er én effekt til. Å være kongelig er en ensom ting. Du vet aldri om de som søker ditt vennskap ser deg eller rollen. Derfor er det naturlig å holde fast på vennskap fra barne- og ungdomsårene, før formene stivner.
På OIS er 30 prosent av elevene norske. Av disse er det et tungt innslag av elever med foreldre som har levd utenfor Norge, er på vei dit, eller av andre grunner søker en internasjonal utdannelse for sine barn – og som har 100.000 kroner i året (pluss pluss) å bla opp. Det er i dette miljøet, ikke Asker-suburbia, vår fremtidige dronning vil finne venner og venninner.
Det eksisterer en myte om at kong Olav var folkelig, fordi han en gang tok trikken. Han var ikke folkelig. Han var oppdratt som en britisk aristokrat, og det preget ham hele livet.
Haakon og Mette-Marit bærer arven videre og leder sin datter med kirurgisk presisjon inn i den norske sosiale og økonomiske eliten, den øverste ene prosenten som Occupy Wall Street-bevegelsen var så bekymret over for noen år siden.
Det er et valg. Det kan vel kalles kongelig.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.