Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre tenker høyt om eiendomsskatt i sin bok «I bevegelse». Men boken gir – også om dette – få svar på hva han egentlig mener.

«All toneangivende fagkunnskap argumenterer for at vi burde vri skattlegging mer i retning av fast eiendom,» skriver Støre, som i Finansavisens igår fikk støtte for tankene fra en rekke fremtredende økonomer, inkludert økonomer i både Næringslivets Hovedorganisasjon og LO.

Forslaget fra Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik i DN i dag viser hvordan statlig eiendomsskatt kan bli et tema i skattedebatten fremover. Den kan dukke opp som en alternativ inntektskilde når regjeringen skal oppfylle løftet om å kutte i formuesskatten. Den kan også bli et tema hvis Scheel-utvalget anbefaler å redusere selskapsskatten.

Økonomenes argumenter for eiendomsskatt er faglig sett sterke. Eiendom er verdier det ikke er så lett å flytte på. Da er det et gunstig skatteobjekt, i motsetning til andre former for formue som lett kan skli over landegrensene. Dagens skjevheter i formuesskatten gir dessuten overinvesteringer i stadig større hus og hytter i stedet for å næringsvirksomhet.

Tanken om å fjerne eller kraftig kutte formuesskatten og erstatte den i alle fall delvis med økt eiendomsskatt, er allerede tenkt i Arbeiderparti-kretser. Også NHO har snakket høyt om en slik skatteflytting.

Det vil være vanskelig politisk. Høyre og Fremskrittspartiet har sterk allergi mot eiendomsskatt. Og skal en eiendomsskatt faktisk gi inntekter det er verdt å snakke om, kan ikke bunnfradragene være for høye. Også vanlige boligeiere vil måtte betale. En ren kakseboligskatt blir fort mye symbol og få milliarder.

I store deler av næringslivet, i alle fall blant eiere, vekker dessuten slike tanker dårlige minner fra forrige skattereform.

Skattereformen i 2004 var et bredt forlik i Stortinget. Arbeiderpartiet sto sammen med den daværende borgerlige regjeringen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Et av de sentrale elementene i reformen var innføring av utbytteskatt.

Den daværende regjeringen og daværende finansminister Per-Kristian Foss koblet inn­­føring av utbytteskatt med nedtrapping av formuesskatten. Den koblingen gjorde at også næringslivsfolk sluttet opp om endringen. Men Ap og Aps rødgrønne venner SV og Senterpartiet ga aldri noe slikt løfte.

I 2005 vant de rødgrønne valget. Dermed ble ikke skattereformen fullført slik Foss hadde sett det for seg. Utbytteskatten ble innført. Og formuesskatten ble beholdt. Det ble dobbel dose.

Et eventuelt nytt forslag om å innføre en ny skatt mot et mer eller mindre forpliktende løfte om å redusere eller fjerne noen andre, vil bli møtt med dyp mistillit. Men skal finansminister Siv Jensen både kutte formuesskatten, senke selskapsskatten og gi lettelser for «folk flest» i skatt på inntekt, kan hun likevel ende med å tenke at økonomene kanskje har et poeng.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.