Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Helen Bjørnøy (SV) var miljøvernminister da Norge i 2007 skulle fastsette klimamål for 2020. Tine Sundtoft (H) er klimaminister når Norge skal fastsette klimamål for 2030.
Helen Bjørnøy (SV) var miljøvernminister da Norge i 2007 skulle fastsette klimamål for 2020. Tine Sundtoft (H) er klimaminister når Norge skal fastsette klimamål for 2030. les mer

Uten filter

Klimaministeren, sesong 2

Er Tine Sundtoft sesong to av Helen Bjørnøy?

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

De siste dagene er det faktisk skapt stor usikkerhet og uklarhet rundt den norske regjeringens politikk når det gjelder klimaendringer.

Børge Brende (2007)

SVs Helen Bjørnøy var den rødgrønne regjeringens første miljøvernminister. Hvis miljøvernminister Bjørnøy var en tv-serie, ville den vært bedømt som en flopp. Serien ble i alle fall avsluttet før den første sesongen var ferdig.

Nå virker det som om serien likevel har fått en sesong to. Denne gang med Høyres Tine Sundtoft i hovedrollen. Plottet er i alle fall likt: En ganske ukjent person uten rikspolitisk erfaring får ansvaret for et av de områdene det er størst politisk strid om. Hun blir opposisjonens favorittbytte og strever i mediene. Se hvordan det går.

Fredagens Politisk kvarter i NRK var nesten som en reprise på dramaet Bjørnøy opplevde i januar 2007. Den gang jobbet regjeringen med hva som skulle være Norges klimamål i 2020. EU hadde vedtatt et mål om å kutte utslippene med 20 prosent sammenlignet med 1990. Bjørnøy klasket til i Aftenposten.

– Jeg kan garantere at Regjeringen vil foreslå et CO2-mål som er minst like strengt som det Europakommisjonen har foreslått, sa Bjørnøy.

Det skulle hun ikke gjort. Målet var ikke avklart i regjeringen, og Bjørnøy fikk det som ble omtalt som «en kraftig reprimande» av statsminister Jens Stoltenberg. I VG ble Bjørnøy kalt «klimakløne». I Stortinget herjet nåværende utenriksminister Børge Brende, daværende miljøpolitisk talsmann for Høyre, med Bjørnøy.

– Hvis hun ikke får det igjennom i regjeringen, vil hun da gå av? spurte Brende.

Nå er det Sundtoft som strever med egne uttalelser. I mai uttalte hun at det ikke vil være passende for Norge «å være mindre ambisiøse enn EU» når klimamålet for 2030 skal fastsettes. Natt til fredag fastsatte EU sitt mål om et kutt på 40 prosent. Men i Politisk kvarter ville ikke Sundtoft gjenta sin formulering fra mai. I stedet sier hun «Vi skal være ambisiøse».

Forskjellen er ikke så stor, men nyansen er at hun ikke konkluderer før regjeringen har bestemt seg. Og «ambisiøs» kan bety så mangt.

Vedtaket i EU får direkte konsekvenser for norsk klimapolitikk. For det første blir det svært vanskelig å legge frem et lavere prosenttall enn det EU har. For det andre er store deler av norsk klimapolitikk styrt fra Brussel. Det gjelder ikke minst klimakvotene, som omfatter halvparten av norske utslipp.

– Vi ser et kvotesystem som nærmest har kollapset. Så det funker jo ikke, sa Venstre-leder Trine Skei Grande på fredag.

Men kvotesystemet har fungert. Systemet har satt et tak på utslippene fra bedriftene det omfatter. Utslippene har vært godt under det taket. Men kvoteprisen er lav på grunn av for mange gratiskvoter og fordi den økonomiske krisen har bremset europeisk økonomi.

Noe av det mest gledelige fra EU-toppmøtet er et klart signal om at kvoteprisen nå skal opp. EU har latt kvotesystemet forfalle. Nå skal det skal pusses opp og strammes inn. Det er noe av det Norge og Sundtoft har jobbet for. Men fra Venstre får hun altså ingen støtte. Når Venstre er så opptatt av klima, er det underlig at Grande ikke er mer opptatt av å få det viktigste klimapolitiske verktøyet i både EU og Norge til å «funke» bedre.

En snedig del av klimakompromisset i EU er hvordan de østeuropeiske landene er lokket med. Det lages et nytt fond som skal gi støtte til de fattigste medlemslandene. Fondet skal bygges opp med en liten andel av inntektene fra salget av klimakvoter. Jo høyere kvotepris, jo mer penger blir det. De landene som kunne motsatt seg tiltak for å få opp kvoteprisen, har fått en egeninteresse av at den skal opp.

Mye er uklart i hvordan EUs klimapakke skal omformes til konkret politikk. Men målet er på plass. Hva så her hjemme?

I «Klimaministeren, sesong 1» ble Bjørnøy først ydmyket da Stoltenberg satte henne på plass. Etterpå ble hun ydmyket en gang til da Stoltenberg selv tre måneder senere lanserte et enda mer ambisiøst mål enn det Bjørnøy hadde gjort – nemlig 30 prosent kutt i 2020 – og tok all æren.

I «Klimaministeren, sesong 2» skal regjeringen i begynnelsen av neste år presentere sitt klimamål for 2030. Venstre og Kristelig Folkeparti vil ha glede av å by over. For Arbeiderpartiet blir det fristende å henge seg på. Dette blir et av vinterens største politiske dramaer.

Ikke minst blir det spennende for Sundtoft. Særlig med tanke på at Bjørnøy ble tatt av plakaten etter bare to år i rollen. Tv er nådeløst. Politikken også.

Kommentarer Klima EU Tine Sundtoft Uten filter
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.