Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Uten filter

KGB i EU-kampen

KGB skal ha betalt norske EU-motstandere. Påstanden er for ubehagelig til å granskes.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

For 52 år side vedtok Stortinget rammene for norsk EU-debatt. Det ble besluttet å holde folkeavstemning før Norge kunne melde seg inn. Grunnloven ble endret for å kunne gi bort selvråderett. Regjeringspartiet Ap var dypt splittet.

Ifølge en KGB-arkivars notater delfinansierte sovjetisk etterretning den første norske EU-motstanden. Aps ledende nei-mann, pris- og lønnsminister Gunnar Bøe, sto på KGBs lønningsliste.

I 1963 sa Asbjørn Bryhn, sjefen for Politiets overvåkningstjeneste, til VG at østblokklandene hadde startet en sjarmoffensiv for å bryte ned det norske folks forsvarsvilje. Et av målene i offensiven var «å få folk til å protestere mot Fellesmarkedet.»

Neste uke markeres 20 års dagen for den siste folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Det kommer flere bøker. To av forfatterne, ja-sidens Paal Frisvold («Mot Europa») og nei-sidens Dag Seierstad («Folket sa nei»), leverte sine manus før Dagbladet i august skrev om Mitrokhin-arkivene. Det er trist.

Vasilij Mitrokhin var KGB-arkivaren som i 1992 overleverte 25.000 håndskrevne sider med notater til den britiske etterretningstjenesten SIS. Mitrokhin hadde i årevis kopiert KGB-dokumenter.

I sommer ble deler av arkivet nedgradert. Dagbladet og historiker Johannes Due Enstad fant oppsiktsvekkende opplysninger. Blant dem var at KGB skulle ha gitt penger til den første «Aksjon mot Fellesmarkedet» og til statsråd Bøe – som i 1962 gikk ut av regjeringen i protest mot europapolitikken.

Frankrikes president Charles de Gaulle sa nei til norsk medlemskap i 1962, men i Norge det ble gjort vedtak som skulle styre de senere EU-debattene.

I april 1962 vedtok Stortingets utenriks- og konstitusjonskomite at det skulle holdes folkeavstemning om saken. Høyresiden i Ap hadde vært mot. Venstresiden og SF på vippen i Stortinget var for.

Venstresiden hadde stadig stor sympati for sovjetisk planøkonomi og var dypt skeptisk til frihandelsbudskapet fra Brussel.

– Skylappene vil falle en gang på slutten av 1960-tallet, kanskje før. Da vil nemlig Sovjet ha gått forbi USA i industriproduksjon. Men da vil det være for sent for Vesten å komme til sannhetserkjennelse, spådde økonomiprofessor og senere nobelprisvinner Ragnar Frisch, en av de ledende medlemskapsmotstanderne i 1961.

Statsminister Einar Gerhardsen balanserte mellom fløyene, og endte altså med å anbefale folkeavstemningen motstanderne ville ha. Dette ga føringer for medlemskapsdiskusjonen i 1972. Norske politikere og jurister krangler stadig om de konstitusjonelle konsekvensen av grunnlovsendringen i paragraf 93 (i dag 115).

Overlevende nei-aktivister fra 1962 finner KGB-støtte den gang lite sannsynlig. Gunnar Bøes slektninger mener han ikke var agent. Intet er bevist.

Mitrokhin-arkivet er en kilde med store hull og svakheter. Det er ufullstendig, og originalene er ødelagt. KGB hadde ofte et forskrudd virkelighetsbilde. SIS kan ha egeninteresser i hva som avgraderes. Men ingen har anklaget Mitrokhin for forfalskning. Ifølge vestlige etterretningseksperter førte opplysninger i arkivet til opprulling av Sovjetunionens siste spionnettverk.

Vi vet ikke om KGB påvirket den norske europadebatten for drøyt 50 år siden, men mye tyder på at de prøvde. Norge søkte om medlemskap i Fellesmarkedet, men Ap-ledelsen hadde langt fra samme politiske kontroll over prosessen som under Nato-oppgjøret på 1940-tallet. De politiske spillereglene ble varig endret.

Hadde så oppsiktsvekkende og tungt indisebelagte påstander blitt fremført i en annen sak, ville det utløst høylytte krav om granskning og undersøkelser. Men dette vil ikke skje. Aktørene er døde. Den gamle kalde krigen er over. EU-saken er stadig betent. En granskning ville gi en smertefull omkamp om Lund-kommisjonens rapport fra 1996. Lund konkluderte med at Politiets overvåkningstjeneste hadde brukt ulovlige metoder mot mange sakesløse raddiser. Ble det dokumentert at overvåkerne hadde kuttet hjørner i jakten på virkelige spioner, sentralt i maktapparatet, ville historien sett annerledes ut. PST nekter Dagbladet innsyn i et dokument om mistankene mot Gunnar Bøe, «grunnet samarbeid med annen tjeneste».

Vi må vente på historikerne, og på at britisk etterretning foretar nye avgraderinger. Det kan ta nye tiår før vi får den egentlige historien om starten på norsk EU-kamp.

Kommentarer Kommentar Politikk Historie Norge EU Uten filter
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.