I vårt moderne samfunn er det nødvendig med åpenhet.
Kong Harald i nyttårstalen 31. desember 2000

Grunnlovsjubileet i 2014 ville vært en fin anledning for å kvitte seg med monarkiet. 200 år etter at Norge tok oppgjør med det kongelige eneveldet og innførte starten på folkestyret og det moderne demokratiet, burde landet også fått et folkevalgt statsoverhode.

Det ble ikke slik. Monarkiet overlever noen år til. Men det må i det minste gå an å be om noen reformer. Det må luftes og ryddes litt i kongehuset.

Kronprinsesse Mette-Marit fikk mye ros for sin åpenhet da hun i vår fortalte om hvordan det var å vokse opp med en far som hadde alkoholproblemer. Rosen er fortjent. Den slags kan bety mye for andre som lever med noe som ligner.

Fra før har kronprinsessen fortalt litt om sin utagerende ungdom. På kontrollert vis bygger kronprinsessen videre på en relasjon til folket hun en dag skal være dronning for. Når monarkiet står så sterkt i folket, er det nettopp på grunn av slike følelsesmessige bånd. Lenge handlet de om krigen. Nå handler de en del om kronprinsessens privatliv.

For kongehuset som institusjon fungerer denne typen åpenhet godt. Det er mer problematisk at kongefamilien er så lite åpen om mye det faktisk burde gis innsyn i.

Sommeren 2013 ble det kjent at kronprinsessen mottar eksklusive klær, vesker og sko som gaver eller får kjøpe dem med kongelig rabatt. Det norske kongehuset er altså åpent for produktplassering. Landets kommende dronning brukes som levende mannekeng av internasjonale motehus. Men slottet nektet å oppgi hvor omfattende avtalene er.

Målt i glamour er det et stykke mellom kronprinsesse Mette-Marit og Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Rigmor Aasrud. Målt i åpenhet er det Aasrud som vinner. Mens kronprinsessen synes at det er «noe fryktelig galt» når folk er opptatt av hva hun har på seg og nekter å gi innsyn i sine sponsoravtaler, oppgir Aasrud samvittighetsfullt at hun i 2011 fikk et fat med gravering i anledning at hun fikk hedersprisen «Årets potet» under Den norske potetfestivalen på Gran. Alle som er interessert, kan lese om det i Stortingets register for politikernes økonomiske interesser.

Åpenheten er også begrenset om kongefamiliens økonomi. Kongefamilien har en privat formue – omtalt som en krise- og krigsreserve – som slottet bare oppgir omtrentlig størrelse på. Også hvordan formuen er plassert er hemmelig. Stortinget, som bevilger apanasje til kongefamilien, vet altså ikke hvor velstående familien er. Og ingen får innsyn i om kongefamiliens formuesplassering kan innebære interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

Mens kongefamilien holder sin formue skjult, oppgir Høyres stortingsrepresentant Odd Henriksen i Stortingets register at han har ti aksjer i Saltenposten. Når det er riktig å vite hvilke aksjer Henriksen eier, må det være riktig å vite også hva slags formue Harald V har.

Det trengs mer innsyn i kongefamiliens økonomiske interesser, inkludert formue og avtaler med sponsorer og samarbeidspartnere. Det trengs også mer åpenhet om dokumentene som flyter ut og inn av kongehuset.

Offentlighetsloven sikrer åpenhet og innsyn i forvaltningen. Men kongehuset er unntatt.

Den manglende retten til innsyn er blitt enda mer problematisk med et kronprinspar som ønsker å spille en aktiv rolle ikke bare i samfunnet, men også i samfunnsdebatten. Et eksempel er kronprins Haakons Sikt-konferanse, som han i høst arrangerte for andre gang. Der skled han inn i rollen som vert på noe som ihvertfall et stykke på vei var en næringspolitisk arena. Det er en rolle han som tronarving ikke hører hjemme i.

Kronprinsparet roses ofte for åpenhet. Stortinget bør hjelpe kongehuset med å ta den åpenheten et skritt videre. En kongefamilie som lever på apanasje, nyter eksklusive privilegier og forvalter stor symbolmakt, må kunne ettergås på linje med andre offentlige institusjoner.

Hvis kongehuset ikke skal legges ned, bør luften der i det minste bli litt mindre innestengt.

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.