Utrydningstruede bokhandlere har ifølge tidsskriftet The Economists julenummer funnet en ny nisje: London-bokhandelen Heywood Hill leverte nylig tusen bind til en forretningskvinne fra Saudi-Arabia som ville ha styrerommet dekorert med bøker om Vestens forhold til islam. En annen ville ha 3000 bind om modernistisk kunst og design i det tyvende århundre til en «hytte» i Sveits. Pris: en halv million pund.
Mon tro hva kapitalismens åndelige far, Adam Smith, ville ha tenkt? Smith var riktignok glad i bøker, men han kunne, ifølge den amerikanske økonomen Russ Roberts, styre sin begeistring for de rike.
Roberts utga ifjor boken «How Adam Smith can change your life», en moderne selvhjelpsversjon av Smiths moralfilosofiske verk «The theory of moral sentiments», boken Smith begynte på før han skrev «Wealth of Nations» og som han også flikket på i etterkant.
Mannen som er blitt stående som egeninteressens og for noen også egoismens varmeste forsvarer, konkluderer der at det gode liv hverken handler om rikdom, sosial status eller nye duppeditter. Selv om utvalget på Smiths tid var begrenset, skrev han om folk som stadig måtte få sydd nye lommer i frakkene for å få plass til alle tingene de bare måtte ha. 1750-tallets svar på iPhone 6 var tydeligvis et hendig redskap for å fjerne ørevoks.
Nei, det gode liv handler ifølge Smith om noe så grunnleggende som å være elskverdig i ordets rette forstand. «Når vi på ærlig vis gjør oss fortjent til andres beundring ved å være respektable, rettskafne, generøse og snille, blir sluttresultatet sann lykke», skriver Roberts.
Smith forestilte seg at en «impartial spectator», en usynlig ånd, kikket oss over skulderen og vurderte våre handlinger. På ibsensk maner påpekte han at denne tilskueren ikke uten videre er til å stole på. Vi mennesker lyver gjerne, ikke minst for oss selv, dersom det kan få oss til å føle oss bedre. Men lykkelige av det blir vi ikke, mente Smith.
Den som kjøper et helt bibliotek, vil muligens bli beundret, om ikke for sin visdom, så ihvertfall for sine penger. Smiths råd ville antagelig vært å lese noen bøker i stedet.
Et av spørsmålene Roberts stiller er hvordan mannen som la så stor vekt på egeninteressens betydning i den ene boken, kan være samme person som snakker om uselvisk oppførsel og generøsitet i den andre.
Dels, svarer Roberts, handler det om at han ikke er blitt helt forstått. Roberts ser ham mer som en klassisk liberaler enn dogmatisk liberalist. Han trodde «den usynlige hånd» kunne fikse mye, men ikke alt. Og om han var en varm forsvarer for kapitalismen og privat foretaksomhet, var han ingen talsmann for kapitalistene. Bedriftseiere møttes sjelden, noterte Smith seg, uten å konspirere mot samfunnsinteressen. Det er ikke stemmen til en mann som tror markedet overlatt til seg selv løser alle problemer.
Det andre svaret Roberts gir er at Smiths to bøker er så forskjellige fordi de handler om to helt ulike sfærer. Mens det er naturlig å anta at Google ikke forsyner oss med et prima og gratis søkeverktøy fordi selskapets eiere er spesielt snille eller generøse, er det rimelig å anta at det stiller seg annerledes med folk i våre nære omgivelser. De færreste foreldre tar betalt for middagen de setter på bordet.
Så er det selvsagt ingen mangel på dokumentasjon, hverken på 1700-tallet eller i dag, på at mennesker ikke alltid oppfører seg like pent som de burde. Noen oppfører seg rett og slett ganske jævlig.
Men veldig mange oppfører seg bra. Og overfor den som tror det er lett å gjøre det bedre med å bruke lovboken, løfter moralfilosofen opp en advarende pekefinger. Forsøk på detaljstyring fra myndighetene, eller i Smiths ord «the man of the system», vil sjelden føre noe godt med seg.
Hva man selv kan gjøre?
Snakk mer med barna dine, gå på en date med kona uten å sjekke eposten. Smil til noen du ikke kjenner, foreslår Roberts.
Om det ikke redder verden, gjør slike ting i det minste at den føles bedre å leve i.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.