Syv år etter finanskrisen er den greske økonomien langt svakere enn da landet måtte ha nødhjelp for å unngå konkurs og utkastelse fra eurosonen.
EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har tilsammen lånt Hellas litt over 231 milliarder euro (2080 milliarder kroner). Nødhjelpen er gitt på klare betingelser. Kravene til Hellas er balanse i offentlige budsjetter og utenriksøkonomien, samt økonomiske reformer som skal gi økonomisk vekst over tid.
Les også om livet i Hellas i DN-serien "Før og etter finanskrisen": Valget kan ende med konkurs (krever innlogging)
«Betydelig fremgang er gjort for å rebalansere økonomien», var konklusjonen da IMF i juni 2014 avga den siste rapporten om utviklingen i Hellas. Det er en konklusjon som bare er treffende på to forhold i gresk økonomi.
Statsbudsjettet før rentekostnader (primærbalansen) og utenriksøkonomien (driftsbalansen) er begge nå i pluss. Det er i seg selv ingen liten prestasjon, gitt at den greske staten systematisk har lånt penger for å finansiere offentlige utgifter. Landet har ikke hatt overskudd i utenriksøkonomien ett eneste år, ihvertfall ikke siden statistikken starter i 1980.
Men for å klare å både få offentlige budsjetter og utenriksøkonomien i balanse måtte resten av landets økonomi strupes. Det private forbruket måtte ned, investeringene måtte ned, importen måtte ned, det offentlige forbruket måtte ned.
Resultatet ble en økonomi nærmest i koma:
Verdiskapingen (bruttonasjonalproduktet) var i 2014 nede på under nivået i år 2000.
Det private konsumet har også falt med 25 prosent siden 2007 og er på samme nivå som for 14 år siden.
Under halvparten av grekere i arbeidsdyktig alder er sysselsatt. Dette er det laveste nivået så lenge det finnes statistikk fra OECD.
Gresk økonomi opererer nå nesten 14 prosent under sitt potensial.
Statsgjelden, både brutto og netto, er høyere enn noen gang.
Hellas’ økonomiske nedtur er sannsynligvis uten sidestykke i europeisk historie etter andre verdenskrig. De sosiale konsekvensene er enorme. Hver femte ungdom i Hellas er enten uten jobb, utdannelse eller annen opplæring. 35,7 prosent av befolkningen ble i 2013 definert som å være enten fattige eller i fare for å bli sosialt ekskluderte, ifølge EU. 20 prosent av befolkningen lever under svært vanskelige materielle kår.
Hellas skulle aldri fått lov til å bli med i euroen. Landet var ikke på noe punkt kvalifisert til å bli med i valutaunionen. Da det likevel ble sluppet inn i 2001 bidro det til en sterk økonomisk oppgangsperiode, som varte helt til 2007. Rikelig tilgang på kreditt og fallende renter etter innføringen av euroen finansierte en uholdbar og ubalansert vekst. Da finanskrisen forvandlet seg til en eurokrise satt Hellas fastlåst i en valutaunion, uten den sikkerhetsventilen som en egen valuta og sentralbank ville ha vært. Med en egen valuta ville verdien av greske drakmer falt kraftig. Da hadde landets konkurranseevne bedret seg.
Hellas burde hatt en langt svakere valuta enn euroen og en langt lavere rente enn den som Den europeiske sentralbanken har satt siden finanskrisen. Men så lenge både Hellas og eurolandene er enige om at landet skal forbli i valutaunionen, er dette umulig.
Skal Hellas komme på fote igjen før de økonomiske og sosiale skadene blir ubotelig store må flere ting skje. Den europeiske sentralbanken må få til ytterligere lettelser i pengepolitikken i eurosonen ved å kjøpe blant annet statsobligasjoner. Dette kan både senke rentenivået og svekke euroen ytterligere.
Hellas må gjennomføre økonomiske reformer og holde orden i sitt eget hus. Men samtidig må det gis lettelser i gjeldsbyrden som gjør at etterspørselen, og dermed veksten, kan stimuleres slik at grekerne kan begynne å legge krisen bak seg. Etter 18 kvartaler på rad med fall i bnp var det vekst i de tre første kvartalene i 2014. Både EU og Hellas bør sørge for at nyvalget 25. januar ikke knuser det lille håpet som er om at den økonomiske oppturen endelig har startet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.