For en uke siden ble det franske satirebladet Charlie Hebdo skutt i stykker. I dag er det igjen på gaten, og en gråtende profet er på coveret, kanskje også i norske bladkiosker.
Debatten etter drapene i Paris viser hvor langt debatten om blasfemiske ytringer har flyttet seg i Norge i løpet av et drøyt tiår. Det er ikke bare svært mange som har skiftet mening. Ikke minst på Stortinget.
I 2004 kom Bondevik 2-regjeringen med en stortingsmelding om forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen. Grunnloven skulle få en ny ytringsfrihetsparagraf. Redaksjonell uavhengighet skulle lovfestes. Men regjeringen, der Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt, sa nei til kommisjonens forslag om å fjerne blasfemiparagrafen i straffeloven. Justisminister Odd Einar Dørum fra Venstre sa at det var «en samlet avveining». Mer presist: KrF hadde vunnet.
På Stortinget ga Fremskrittspartiet støtte til å bevare forbudet mot blasfemi, selv om paragrafen hadde vært sovende siden 1933. Frp, Høyre og KrF skrev i innstillingen om saken at «det er ingen menneskerett å krenke eller håne andres religiøse følelsesliv». De tre partiene mente at et «forbud mot blasfemi er en beskyttelse av den troende, ikke av de ulike religioner som sådan».
Kontrasten er ganske stor til det kompromissløse forsvaret for ytringsfrihet som europaminister Vidar Helgesen kommer med i et innlegg i dagens DN. Tonen er også en ganske annen enn i 2004 i uttalelsen Høyre-leder og statsminister Erna Solberg kom med i DN fra søndagens marsj i Paris:
«Retten til å gå over grensen som gjør at folk føler seg krenket, også når det gjelder religion, er viktig. Det kan skape en viktig debatt om religiøs adferd.»
Også tidligere statsminister og tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg var i Paris.
«Jeg er også glad for at blasfemiparagrafen ble fjernet», sa Stoltenberg i DN.
Paragrafen ble vedtatt fjernet i 2009, og det er mulig han var glad da. Men veien frem til den gleden var ganske kronglete. I 2004 gikk Ap og SV inn for å fjerne blasfemiparagrafen. Men snaut to år senere grep Ap selv til paragrafen. I februar 2006 viste Stoltenberg blant annet i et VG-intervju og i en kronikk i Dagsavisen til blasfemiparagrafen som forsvar for hvordan regjeringen håndterte striden om Muhammed-karikaturene fra Jyllands-Posten.
«Det er unødvendig for vestlige tegnere og redaktører å såre andre menneskers religiøse følelser», skrev Stoltenberg i Dagsavisen.
Snaut tre år senere la den rødgrønne regjeringen frem forslag om endringer i straffeloven. Blant forslagene var å fjerne blasfemiparagrafen. Men i stedet ville regjeringen at en paragraf om hatefulle ytringer skulle utvides «slik at denne bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn».
Ap og SV hadde fått gjennomslag for å fjerne blasfemiparagrafen. Men Senterpartiet hadde fått gjennomslag for at den skulle gjenoppstå i en annen innpakning. Etter noen korte uker med lurveleven, trakk de rødgrønne forslaget om at religion skulle inn i paragrafen om hatefulle ytringer. I juni 2009 ble blasfemiparagrafen vedtatt fjernet i den nye straffeloven, en lov som forøvrig fortsatt ikke er trådt i kraft på grunn av trøbbel med politiets datasystem.
Bare KrF ville beholde blasfemiparagrafen i 2009. Så hva nå, seks år etter?
– Det ligger implisitt en endring hos oss også i og med at vi ikke ønsker å gjeninnføre den, svarte KrF-leder Knut Arild Hareide tirsdag ettermiddag.
Dermed har alle partiene på Stortinget – unntatt nykommeren Miljøpartiet De Grønne – skiftet syn på om gudsbespottelse bør være straffbart. Og de har skiftet syn minst én gang.
Selv Knut Arild Hareide er Charlie. I alle fall litt.
Les også (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.