Norsk fastlandsøkonomi plasserer seg på topp i syv av ni økonomiske nøkkeltall som DN har analysert for ti land. Norge har den høyeste økonomiske veksten (bnp), den største økningen i privatforbruket, det laveste produksjonsgapet, den høyeste sysselsettingen, det største overskuddet på driftsbalansen, den laveste statsgjelden (brutto) og den største statsformuen (nettogjelden).
De to nøkkeltallene hvor Fastlands-Norge ikke er på topp er veksten i verdiskapingen per sysselsatt og per innbygger. Der topper henholdsvis Spania og Tyskland, med Norge som nummer fire og to.
For nordmenn flest er finanskrisen en krise de ikke har opplevd, men bare lest om. Veksten i bruttonasjonalproduktet og i det private konsumet har for eksempel vært klart høyere i Norge de syv årene etter finanskrisen enn det var i Tyskland de syv årene før finanskrisen, da det var oppgangstider verden over.
Med rekordhøye oljeinvesteringer på norsk sokkel er det nærliggende å tenke at dette har vært hoveddrivkraften bak den økonomiske veksten siden 2007. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er tilfelle. Det er det private konsumet fra husholdningene som har vært den viktigste etterspørselskomponenten bak veksten i bruttonasjonalproduktet til Fastlands-Norge.
Men husholdningene har vært langt mer forsiktige med å bruke penger de siste syv årene enn i de syv foregående årene. Bidraget til veksten er halvert fra 1,4 til 0,7 prosent i snitt per år. Motstykket til dette er at husholdningene har økt sparingen fra omtrent null i 2007 til rekordhøye 8,6 prosent av disponibel inntekt i tredje kvartal 2014.
Da finanskrisen rammet for fullt i 2008 reagerte husholdningene med å kutte forbruket tvert og øke sparingen fra én til åtte prosent i løpet av året. Nå er Norge på vei inn i en varslet nedtur og sparingen er allerede rekordhøy. Husholdningenes respons kan få stor betydning for hvor sterk nedturen blir.
Svarer husholdningene på den økte usikkerheten med å spare mer vil det bidra til en klar negativ impuls til den økonomiske aktiviteten. Statistisk sentralbyrå, som spår vekst på skarve én prosent i år, legger til grunn gradvis økt sparing. Hvis folk flest oppfatter det som skjer nå som et tilsvarende sjokk som i 2008, kan sparingen øke raskere og kraftigere enn SSB har lagt til grunn.
Den tradisjonelle eksporten (eksklusiv gass og olje) har vært den nest viktigste drivkraften bak veksten i Fastlands-Norge fra 2008 til nå. Bidraget har i snitt vært tre ganger høyere enn i den foregående syvårsperioden, fra 0,11 til 0,35 prosent i årlig rate. Dette har skjedd selv om kronekursen i snitt var sterkere i den første syvårsperioden. En god del av fremgangen kan sannsynligvis tilskrives eksport fra norsk oljeserviceindustri. Dette eksportmarkedet ser nå langt svakere ut enn det har vært de siste årene. Oljeselskaper verden over kutter nå sine investeringsbudsjetter som følge av at oljeprisen har mer enn halvert seg siden ifjor sommer.
Den konkurranseveide valutakursen er nå på det svakeste noensinne. Det vil gjøre det mye lettere for norske bedrifter å konkurrere i utenlandske markeder. Den lave oljeprisen vil også bidra til sterkere vekst i verden.
Likevel er det ingen tvil om at kollapsen i oljeprisen netto har store negative konsekvenser for både totaløkonomien og fastlandsøkonomien. Norges eksportinntekter faller, noe som svekker driftsbalansen vår. Skatteinntektene faller også kraftig, slik at statens finanser også svekkes.
Men det som har størst betydning for veksten på fastlandet er nedgangen i investeringer på norsk sokkel som følge av lavere langsiktig oljepris. Oljeinvesteringene har over tid gitt et positivt bidrag til veksten, men snittet for de syv årene før og etter finanskrisen er omtrent på samme nivå med rundt 0,2 prosent på årlig basis. Effekten av oppbremsingen på sokkelen er allerede merkbar på veksten, i tredje kvartal 2014 bidro oljeinvesteringene til å trekke ned veksten med 0,26 prosent på årlig basis. I tredje kvartal 2013 var bidraget positivt med litt over én prosent.
Hvor sterk og langvarig nedgangen i oljeinvesteringene blir er kanskje det største usikkerhetsmomentet når man skal vurdere de faktorene som bestemmer veksten i Norge. At effekten blir negativ er det imidlertid ikke grunn til å tvile på. Norske myndigheter er i en unik situasjon på grunn av landets sterke statsfinansielle situasjon. Økte offentlige investeringer kan brukes til å motvirke en nedgang i andre deler av økonomien. En mulig positiv overraskelse kan også komme fra bedriftenes investeringer på fastlandet. Økt eksport og lavere rente kan stimulere investeringene, som har vært meget svake og trukket ned veksten markant siden 2008.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen