Regjeringen vil slippe togene fri. NSBs tilnærmede monopol skal brytes opp. Selskapet skal konkurrere med private aktører om trafikken, mens ansvaret for linjene forblir på statens hender.

Opposisjonspartiene synes ikke noe om saken. Norsk Jernbaneforbund er svært misfornøyd og spesielt redde for at NSB skal miste den økonomiske melkekuen ROM Eiendom, som ifjor hadde et driftsresultat på 1,25 milliarder kroner. Regjeringens ambisjon er trolig at konkurransen skal stimulere NSB til å bli like god til å drive tog som til å være eiendomsutvikler.

Kritikerne viser ofte til Storbritannia for å vise hvor galt en jernbaneprivatisering kan gå.

Et stykke på vei er dette korrekt. «1993 Railways Act» var en av de siste store privatiseringene som ble gjennomført under de borgerlige regjeringene til Margaret Thatcher og John Major. En privat selskapsgruppe fikk i oppgave å drive linjene, mens det gamle monopolet British Rail ble delt opp i det som i dag er over hundre selskaper, hvorav 25 driver persontransport.

Svakhetene meldte seg fort. Den største krisen kom i Railtrack – den privatiserte utgaven av Jernbaneverket – som ble renasjonalisert i 2002. Flere av de private togselskapene gikk også over ende.

Striden har seilt opp i årets britiske valgkamp. Et av de nye selskapene gikk nedenom i 2009 og ble midlertidig overtatt av staten – og har deretter levert overskudd til det offentlige. Denne uken blir det igjen overtatt av private, til heftige protester fra Labour-opposisjonen.

Den største innvendingen er imidlertid den kraftige prisøkningen etter rivaliseringen. Briter betaler mye mer enn andre europeere for togbillettene.

Gitt den politiske støyen kan det se ut som om privatisering av jernbane er noe av de mindre smarte en regjering kan finne på.

Går en inn i britiske studier – og sammenlignende undersøkelser av jernbanedrift i Europa – blir bildet mer nyansert og komplisert.

De britiske prisøkningene blir blant annet forklart med at regjeringen har kuttet hardt i subsidiene etter finanskrisen i 2008. I tillegg må dagens jernbanekunder betale for et svært stort vedlikeholdsetterslep på jernbanenettet gjennom årene med statsdrift.

Men tross dette har de privatiserte britiske jernbaneselskapene hatt en eventyrlig trafikkvekst, den høyeste i noe europeisk land. Ifølge en studie fra Universitetet i Leeds går togene i dag mye oftere enn da det var statsdrift. Etter 50 år nær sammenhengende fall i passasjertall under offentlig eierskap økte trafikken med 62 prosent i Storbritannia mellom 1998 og 2011, mot en økning på 33 prosent i Frankrike og 16 prosent i Tyskland.

For godstrafikken er tallene enda mer dramatiske, med en økning på 60 prosent 2003–2014 i Storbritannia mot et fall på 50 prosent i Frankrike.

Pussig nok, sett i lys av alle klagene, er også britiske jernbanekunder blant Europas aller mest fornøyde – hårfint slått av finnene. Ifølge en Eurostat-undersøkelse fra 2013 er britene mye mer fornøyd med togene, service og stasjoner enn kundene til monopolistene i tyske Deutsche Bahn og franske SNCF.

Skjønt enkelt er dette altså ikke. Ulike europeiske land har privatisert og liberalisert jernbanetrafikken i forskjellig grad. I Sverige – som er blant de som har liberalisert mest – referer en offentlig utredning fra 2013 til studier som viser at det er relativt svak sammenheng mellom liberalisering og hvor godt selskapene leverer. Sveits, med sine lokalt og føderalt eide jernbaneselskap, leverer best. Til gjengjeld er det en sterk korrelasjon mellom hvor mye penger man putter inn i jernbanedrift og hvor gode tjenester som leveres.

Sterkt forenklet kan det se ut som om privat jernbanedrift gir bedre service og hyppigere togavganger, men til en høyere pris. Og hvis toget ikke kommer vil folk klage, enten det er slik eller sånn.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.