Norske forbrukere betaler for mye for maten, tordnet Forbrukerrådets leder Randi Flesland denne uken i Aftenposten.

Anledningen var en studie av prisutviklingen på dagligvarer utført av konsulentselskapet Oslo Economics, betalt for av Dagligvareleverandørenes forening. Studien viser at prisene i matbutikkene siden 2011 har økt mer enn butikkenes innkjøpspriser.

Økningen innebærer ifølge Aftenposten 1,5 milliarder kroner per år eller 20 kroner i uken for en normal husholdning.

Det er grunn til å bekymre seg over konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet ga nylig grønt lys for Coops oppkjøp av Ica, hvilket betyr at tre store kjeder nå deler over 96 prosent av et marked på 160 milliarder kroner. En økning i kjedenes marginer kan tyde på svakere konkurranse.

Når Flesland forklarer høye matpriser med «kjedenes utnytting av nordmenns betalingsvilje», blir det likevel en nokså misvisende.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var norske matvarepriser i 2012 84 prosent høyere enn i EU. Målt mot Danmark og Sverige var forskjellen 32 og 48 prosent. Dersom norske forbrukere kunne handle til svenske priser, ville den årlige besparelsen ifølge Produktivitetskommisjonen vært på 45 milliarder kroner eller 9000 kroner per innbygger.

Noe av dette skyldes åpenbart at Norge har et høyere kostnadsnivå, mer kronglete geografi og annen bosetningsstruktur enn Sverige, men mye skyldes støtten til norsk landbruk.

To forskere fra Norsk institutt for landbruksforskning kom i 2011 frem til at den direkte effekten av jordbruksstøtten forklarte rundt 25 prosent av prisforskjellen. Ytterligere 30 prosent kunne forklares med importvernets indirekte skjerming av norsk næringsmiddelindustri og dagligvaremarked.

Over halvparten av de 45 milliardene har dermed sammenheng med det norske landbruket.

Når skal Forbrukerrådet få øye på kua som står midt i den norske matbutikken?

Så kan man, med litt velvilje, forstå Flesland dithen at hun gjør et forsøk på å tale forbrukernes sak innenfor rammene av dagens landbrukspolitikk.

Men hun gjør det sannelig ikke lett for seg. I intervjuet med Aftenposten ivrer hun for innføringen av en ny lov om god handelsskikk, noe matkjedeutvalget foreslo i 2011 med dagligvareleverandørene som ivrig heiagjeng. Mens leverandørene håper en slik lov skal gi dem større forhandlingsmakt i møte med kjedene, er det mer uklart hvordan loven skal komme forbrukerne til gode.

Flesland kritiserer også kjedenes egne merkevarer (emv), som ofte er gunstigere priset og dermed gir forbrukerne et billigere alternativ.

Ifølge Flesland er emv ikke bra for forbrukerne fordi det rammer leverandørenes egen produktinnovasjon og dermed fører til færre og/eller dårligere produkter.

Dette er i tråd med Matkjedeutvalgets konklusjoner, selv om utvalgets undersøkelser i det norske markedet kan tyde på det motsatte. Det er ihvertfall i strid med etablert kunnskap på området, ifølge økonomiprofessorene Lars Sørgard og Tommy Staahl Gabrielsen. I en kommentar til Matkjedeutvalgets rapport viser de til at økt kjøpermakt i flere forskjellige bransjer har resultert i mer innovasjon.

For leverandørene kan det selvsagt oppleves som ubehagelig å bli satt under press av kjedenes egne merkevarer. De vil gjerne selge sine etablerte merkevarer med minst mulig konkurranse.

Det er forståelig. Det er mindre forståelig at den som har fått jobben som forbrukernes venn ikke ser ut til å ha skjønt at det er forbrukernes sak hun skal tale, ikke leverandørenes.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.