Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Det er tøffere tider for kull. De viktigste nyhetene kommer fra Kina. Neste uke kommer det også en fra Stortinget. Foto: Kim Kyung-Hoon, Reuters/NTB Scanpix
Det er tøffere tider for kull. De viktigste nyhetene kommer fra Kina. Neste uke kommer det også en fra Stortinget. Foto: Kim Kyung-Hoon, Reuters/NTB Scanpix les mer

Uten filter

Den store kullseilasen

Den som plasserer pengene sine i kull, plasserer dem i et svart hull.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

We were poor, but we had love
That’s the one thing that daddy made sure of
He shoveled coal to make a poor man’s dollar
Loretta Lynn, «Coal miner’s daughter»

Fredag var ingen god dag i Appalachia. Murray Energy sier ifølge Wall Street Journal opp 1800 kullarbeidere i West Virginia og Ohio. Det er ikke de første oppsigelsene i bransjen. De blir ikke de siste.

Det ser svart ut for kull.

I australske Financial Review forteller Reinhold Scmidth, sjef i Yancoal, om de tøffeste forholdene i bransjen han noensinne har opplevd. Prisen på kull til metallurgisk industri har fra mer enn 300 amerikanske dollar per tonn i 2011 til 110 nå. Prisen på kull til energiproduksjon er halvert i samme periode og ligger nå nær 60 dollar tonnet.

Det er for mye kull å få kjøpt. Samtidig dabber etterspørselen av. Det viktigste skjer i Kina.

For en drøy uke siden kom kinesisk statistikk for årets tre første måneder. Kinesisk økonomi vokste med syv prosent. Men kraftforbruket økte med bare 0,2 prosent. Og kraftproduksjon basert på fossil energi falt med 3,5 prosent.

Fallet i fossil energi kan skyldes at den økonomiske veksten egentlig var svakere enn det som oppgis. Men mange eksperter snakker om en ny normal for Kina. Perioden med kraftig, kullfyrt vekst er over. Veksten er lavere, og den vris i en annen retning. Det handler ikke like mye om industri, stål og sement. Forbruk – både privat og offentlig – blir viktigere.

Samtidig brukes energi mer effektivt. Det kommer tøffere utslippskrav for kullkraft. Og det satses på fornybar energi, atomkraft og gass blant annet fordi Kina er nødt til å gjøre noe med luftforurensningen. Dessuten ønsker Kina å bli mindre avhengig av kullimport. I tillegg kommer klimahensyn.

Greenpeace’ analytikere i Beijing anslår at kinesiske CO2-utslipp er falt med fem prosent i løpet av årets fire første måneder. Det tilsvarer det samlede utslippet fra Storbritannia i samme periode. Og det ser ikke ut til å være et enkeltutslag. Det er en trend. I 2014 falt kullforbruket i Kina for første gang på over et tiår.

Det kommer mer. Neste år planlegger kinesiske myndigheter å innføre klimakvoter i hele landet. Og denne uken ble det offentliggjort krav som betyr at klimagassutslippet per dings det står «Made in China» på, skal kuttes med 40 prosent i løpet av de neste ti årene.

Det betyr mindre kull. Og lavere utslipp. Og at Kina kan nå utslippstoppen tidligere enn 2030, som var det målet president Xi Jinping skrev under på i klimaavtalen med USAs president Barack Obama ifjor høst.

Neste uke får kullbransjen også en kilevink fra Stortinget. Da blir det klart hva slags eksklusjonsparagraf det blir for kullaksjer i Oljefondet. Regjeringen har foreslått at fondet skal kunne utelukke klimaverstinger. Men et flertall på Stortinget vil ha en klar «hvem skal ut»-regel for kull. Også regjeringspartiene beveger seg mot et kompromiss, ifølge mine kilder.

Det blir ikke helt enkelt. For eksempel vil Venstre utelukke selskaper som har mer enn 25 prosent av inntektene fra kull. Men noen av de store aktørene i kullmarkedet er giganter også på andre områder. For eksempel vil selskapet Glencore Xstrata, verdens største eksportør av kull til kraftproduksjon, ikke rammes av en slik grense.

Kullbransjen har forsøkt å hindre svartelisting. Ifjor dro World Coal Association og kullselskapet Peabody på lobbytur til Oslo. Det hjalp lite. Ikke først og fremst fordi stortingsflertallet vil børste vekk kullstøvet av oljepengene. Men fordi Oljefondet ikke venter på Stortinget. Fondet har allerede solgt seg ut av Peabody. Det var ikke så dumt siden aksjekursen er halvert siden nyttår. Også andre kullselskaper har falt kraftig.

Det brukes to argumenter for å hive ut kull av Oljefondet. Det ene er etisk og handler om klima. Det andre er finansielt og handler om risiko. Den finansielle risikoen har det vist seg at Oljefondet er høyst klar over selv siden det har solgt seg ut av det ene kullselskapet etter det andre. Finansiell risiko er tross alt noe Oljefondet bør kunne litt om. Faktisk enda litt mer enn stortingspolitikere.

Det er derfor kullet allerede får svi.

Les hele avisen

Kommentarer Oljefondet Klima Energi Kull Politikk Uten filter
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.