Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter ved å ha barn.

Nav

En gang for lenge, lenge siden – altså før valget i 2013 – var Solveig Horne familiepolitisk talskvinne for Fremskrittspartiet. Hun var opptatt av barnefattigdom. Og hun var skuffet.

– Jeg er skuffet over at regjeringen med SV i spissen ikke har gjort et så enkelt grep mot barnefattigdom som å øke barnetrygden, sa Horne.

Nå har hun regjeringens lengste tittel: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Barnetrygden er på hennes budsjett. Og hun har oppdaget at det ikke er enkelt å øke barnetrygden likevel.

– Det viktigste vi kan gjøre for å få redusert fattigdommen, er å få foreldrene ut i arbeid og ha en trygg og god arbeidslinje, sa Horne da Unicef tidligere i mai etterlyste økning av barnetrygden.

Barnetrygden er på 970 kroner i måneden. Det har den vært lenge. Helt siden forrige årtusen. Sist gang den ble justert opp, var i 1996. Hadde barnetrygden vært prisjustert, ville den nå vært på cirka 1400 kroner.

En gang i tiden sikret barnetrygden at den hjemmeværende mor i huset fikk noen penger hun kunne husholdere med. Nå er mor på jobb. Forsvaret for barnetrygden som universell ordning der alle får like mye, har vært at det gir den legitimitet. Men det gjør den samtidig så dyr at den er umulig å justere opp. Dermed forvitrer den sakte.

Barnetrygden spiller en stadig mindre rolle for barnefamilienes økonomi. Men for noen betyr den fremdeles mye. Både Statistisk sentralbyrå og Fordelingsutvalget har pekt på at flere barnefamilier har seget ned under lavinntektsgrensen fordi barnetrygden har stått stille.

Så hva nå? Våren har vist at det tenkes høyt om barnetrygden i flere partier.

På Arbeiderpartiets landsmøte ble det luftet, men ikke vedtatt, et forslag om å bruke barnetrygden for å betale skolemat. Venstre vil ha behovsprøving av barnetrygden og beveger seg i retning heldagsskole. I Høyre foreslår skolepolitisk talskvinne Kristin Vinje å fjerne barnetrygden og innføre gratis barnehage og skolefritidsordning i stedet, skrev Aftenposten denne uken. Og ungdomspartiene til både Frp, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil ha behovsprøving av barnetrygden.

Også Horne vurderer barnetrygdens fremtid. I begynnelsen av måneden la regjeringen frem en strategi mot barnefattigdom. Et av punktene er et utvalg som skal se på alle støtteordninger til barnefamilier. Utvalget skal «vurdere ulike modeller for omfordeling av barnetrygden, slik at den i større grad målrettes mot fattige familier». Mens Horne skulle gi mer barnetrygd til alle, kan hun i stedet komme til å ta den fra noen.

I debatten settes gjerne den velstående barnefamilien, som plasserer barnetrygden på sparekonto, opp mot fattige barnefamilier, som burde fått mer. Det er god grunn til å vurdere om fattige barnefamilier bør få mer. Spørsmålet er hvorfor det bare skal betales av andre barnefamilier, mens folk uten barn skal slippe å bidra.

Utgangspunktet for barnetrygden er ikke at den skal jevne ut mellom rike og fattige barnefamilier. Den skal jevne ut mellom barnefamilier og familier uten barn. Den er et bidrag til de familiene som har en forsørgerbyrde.

Det bidraget er altså falt i verdi. Det ser stusslig ut at barnetrygden ikke har vært justert siden året Gro Harlem Brundtland gikk av som statsminister. Men det betyr ikke at barnefamiliene er blitt nedprioritert. Tvert imot. I omtrent samme periode har det vært en massiv satsing på flere og billigere barnehager.

Kristin Vinjes idé om å veksle barnetrygd om til gratis barnehage og SFO vil være mer av det samme: Tjenester i stedet for kontanter. For fremtidige barnefamilier kan det være en god deal. Men for staten blir det fort dyrere. For mens barnetrygden, hvis den videreføres, trolig vil fortsette å dale i verdi, vil en rett til gratis barnehage- og sfo-plasser være noe politikerne må sette av mer penger til hvert eneste år.

Det gikk an å få mer for barnetrygden før. Likevel: For staten koster den fremdeles hele 15 milliarder kroner.

Så det kan være lurt å gjøre noe med barnetrygden nå. Mens den fortsatt er ganske mye verdt.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.