Torsdag 23. juni kommer britene til å si ja eller nei til fortsatt EU-medlemskap. Dette er i hvert fall datoen for folkeavstemningen de fleste spår at statsminister David Cameron vil annonsere senere i februar.
Mye ser ut til å gå riktig vei for Cameron. Han er selv EU-tilhenger, men leder et parti dypt splittet i europapolitikken.
EU-motstanderne krangler med hverandre, og næringslivet sender ut dystre prognoser om hva som kan skje hvis Storbritannia melder seg ut. Men britene virker langt fra overbevist om at fortsatt medlemskap vil være en fordel.
Det er to år siden David Cameron lovet folkeavstemning på grunnlag av en «ny avtale for Storbritannia» i forholdet til EU.
Det ser han ut til å få. EU-toppmøtet neste uke vil sannsynligvis godkjenne en avtale, der EU-partnerne lover å legge mer vekt på frihandel og produktivitetsvekst, å sikre britene mot diskriminering utenfor eurosonen og indirekte godta at landet ikke er med på målet om «en stadig tettere union». Innvandrere fra andre EU-land vil også få mer begrensede trygderettigheter.
En kø av analytikere og kommentatorer sier endringene er mest symbolske. De mest hardbarkede unionsmotstanderne i Camerons konservative parti mener det er ren svindel. Men Camerons ser ut til å lykkes i det politiske maktspillet.
EU-motstanderne i det konservative partiet har ønsket seg en profilert leder, helst innenriksminister Theresa May eller London-borgermester Boris Johnson. Begge ser ut til å havne på ja-siden.
Motstanderne er splittet i to organisasjoner med forskjellige visjoner om hva et Storbritannia utenfor EU skal bli. Den ene, «Leave. EU», blir støttet av Nigel Farage i det høyrepopulistiske UK Independence Party og er mest opptatt av å stanse innvandringen. Konkurrenten «Vote Leave» heller mot tanken om Storbritannia som et slags markedsliberalt Singapore, på utsiden av det sosialistiske EU.
Næringslivet støtter i hovedsak fortsatt medlemskap og advarer mot usikkerhet, utflytting av storbedrifter og massivt tap av arbeidsplasser.
«Frykt-faktoren» for hva Storbritannia kan blir utenfor EU, teller til ja-sidens fordel. Nei-siden kan håpe, men ikke garantere, at EU-landene vil gi britene en fordelaktige handelsavtale.
Det er også uklart hva som vil skje med britiske studenter utenlands og trygderettighetene til flere hundre tusen briter som bor i Spania og andre europeiske land.
Ifølge Cameron vil sikkerheten mot terror svekkes hvis britene går ut av det europeiske justis- og politisamarbeidet. Migrasjonspresset kan også øke, når franskmennene ikke lenger har interesse i å stanse asylsøkere som vil ta seg over Kanalen.
Valgvinden burde dermed blåse Camerons og ja-sidens vei – men det gjør den ikke. Snittet av de siste målingene gir riktignok flertall for ja-siden og bookmakerne holder stadig på fortsatt medlemskap. Siste måling fra YouGov, offentliggjort i forrige uke, viste imidlertid at blant dem som har bestemt seg ønsker 56 prosent å forlate EU, mens 44 prosent vil bli. Velgerne oppgir innvandring som sin største bekymring.
Det er også betydelig usikkerhet rundt målingene etter at instituttene bommet stygt i sine prognoser før parlamentsvalget ifjor vår.
I styrerommene og direktørkontorene forbereder man seg uansett på turbulente tider.
Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs spår at pundkursen kan falle med 20 prosent hvis nei-siden seirer.
Ifølge The Times har Bank of England bygget opp valutareservene til nær tilsvarende 850 milliarder kroner, det høyeste på 17 år, for å stå imot spekulasjonspresset som kan følge et nei-flertall.
Det går mot en livlig britisk vår.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.