Statsminister Jens Stoltenberg opplever sin største krise siden han tok over som regjeringssjef første gang i 2000. Han står overfor den mest formidable politiske oppgave til nå i sin karriere, og han må løse den på under et år.
22. juli-kommisjonens rapport skal ha vært tøffere enn regjeringssjefen hadde ventet. Kritikken er ødeleggende både for statsministerens administrative og politiske ferdigheter og for Arbeiderpartiets styringskompetanse. Han er nødt til å gjenreise tilliten til politiet og beredskapen i Norge på en måte som både virker overbevisende, og der det kan vises til synlige og udiskutable resultater før valgkampen kommer i gang sommeren 2013.
På et vis har Stoltenberg en gunstig utgangsposisjon. Han skal legge frem et statsbudsjett, der han kan legge inn tiltak som er anbefalt i 22. juli-kommisjonens rapport. Tross alle budsjettutfordringer har Stoltenberg en økonomisk handlingsfrihet alle hans europeiske kolleger misunner ham. Det vil neppe stå om penger for å gjøre Norge til et sikrere sted.
Å skape kulturendringen i politiet og vise frem synlige resultater vil bli vanskeligere. De rødgrønne har gitt friske milliarder til politiet, uten å oppnå ønsket resultat. Å styre prosessen politisk er samtidig delikat.
Velger Stoltenberg og justisminister Grete Faremo en omfattende hoderulling av politikere, toppbyråkrater og politiledere, som til nå har bestyrt vår nasjonale beredskap, vil det være en innrømmelse av at systemet har vært pill råttent - uten at den rødgrønne regjeringen oppdaget hva som skjedde, og uten at den viste evne til å rydde opp.
Velger statsministeren å ofre noen få på toppen, kan det hete at han har jaktet etter syndebukker. Ryker mellomledere, blir historien fort at sjefene går fri.
Sannsynligvis er valget 2013 uansett tapt for Stoltenberg. Mønsteret fra de siste stortingsvalgene – minus finanskrisevalget i 2009 – er at partier som leder like mye som de borgerlige nå gjør på meningsmålingene, et år før valget, også vinner regjeringsmakten.
Men dette står om mer enn regjeringslimousiner. Gjør Ap det virkelig elendig, er et Høyre-Frp flertall en realistisk mulighet.
Jens Stoltenberg ønsker neppe å bli husket for å ha gitt Norge en blå-blå regjering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.