Statsminister Jens Stoltenberg og Høyre-leder Erna Solberg vil begge satse på bedre skole og helse, og ingen vil bruke mindre på noe. Arbeiderpartiet har ingen visjoner, og Høyre fremstår som konturløst. Spiller det egentlig noen rolle hvem som vinner?
Ja, det gjør det.
Norsk politikk lever i sin egen lille oljeboble.
Norsk politikk lever i sin egen lille oljeboble. Det går så bra at ingen våger å foreslå store endringer. Derfor beveger den seg med mange små skritt som først tilsammen gir en klar retning. Men retningen er viktig, og den bestemmes av partienes grunnsyn. Et regjeringsskifte vil justere kursen. Det trengs. Norge står overfor store utfordringer.
Den neste regjeringen må legge forholdene til rette for at de høye norske lønningene og den lave ledigheten kan opprettholdes også fremover. Norske lønnskostnader er 60–70 prosent høyere enn hos handelspartnerne, og store oljeinntekter varer ikke evig. Denne stortingsperioden bør også brukes til å forberede landet på eldrebølgen som vil slå inn i offentlige budsjetter om cirka ti år.
Det viktigste for å møte begge disse utfordringene, er å sørge for at landet bruker arbeidskraften effektivt. Stønadssystemene må hverken støte eller lokke mennesker med arbeidsevne ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmiljøloven må liberaliseres slik at arbeidsgiver og arbeidstager får større frihet til sammen å finne arbeidstider som både passer den ansatte og bedriften.
En veldrevet og effektiv offentlig sektor er ikke bare avgjørende for at norske velgere får gode tjenester, men også for næringslivets konkurranseevne. Næringslivet tåler de høye skattene bedre hvis de brukes til å utdanne kompetent arbeidskraft enn dersom de sløses bort på unødvendig byråkrati. Det er viktigere at skattesystemet bidrar til å skape trygge og godt betalte arbeidsplasser enn at det gir milli-meterrettferdighet. Verdier må skapes før de kan fordeles. De rødgrønne glemmer ofte at det er næringslivet som skaper de verdiene som finansierer offentlig sektor og støtteordninger for dem som faller utenfor.
Vi trenger en regjering som ikke har økte bevilgninger som fremste suksesskriterium.
Vi trenger en regjering som ikke har økte bevilgninger som fremste suksesskriterium. 22. juli-kommisjonen har vist oss at en kraftig økning i bevilgningene ikke ga oss et veldrevet politi. Internasjonale sammenligninger har vist at heller ikke i skolen og helsesektoren gir store bevilgninger automatisk gode resultater. Svært mye kan oppnås med bedre ledelse og bedre organisering.
Det er viktigere å måle resultater enn prosesser. Det er viktigere å bygge lønnsomme veier enn å planlegge ulønnsomme. Lærerne må bruke tiden på elevene, legene på pasientene og politikerne på resultatene.
Solberg er ikke verdens mest karismatiske politiker, og hun har vannet ut Høyres profil. Hun kan likevel gjøre en stor forskjell hvis hun legger sin kraft og vilje i å forbedre offentlig sektor. Hun har lovet å stimulere til private løsninger. Vi håper hun også vil gå løs på detaljene og fjerner unødvendig byråkrati, kompliserte regler og andre hindringer for gode resultater.
Selv om Solberg har slipt Høyres kanter, sverger hun heldigvis fremdeles til partiets gamle trosbekjennelse om enkeltmennesket, dets muligheter og frihet under ansvar. Det bør bety mindre stat og lavere skatter. Men på dette punktet har Solberg begrenset seg til å foreslå de mest nødvendige lettelsene.
Solberg bør få sjansen til å vise hva slags statsminister hun vil være. Vi vet at vi ikke får de reformene vi trenger dersom landet fortsatt skal styres av en regjering hvor det største partiet har LO som husvenn og forsørger. Derfor trenger vi regjeringsskifte. Men politikken en Solberg-regjering vil føre, avhenger av hvor tunge de andre tre ikke-sosialistiske partiene blir. Og de er ganske forskjellige.
Frp har noen sunne antibyråkratiske reflekser, men det er vanskelig å være positiv til et parti som spiller på fremmedfrykt.
Frp er et farlig kort også fordi det er motstander av handlingsregelen. Regelen er et forlik de andre partiene har inngått for at de ikke skal fristes til å samle stemmer ved å bruke oljefondet til å overby hverandre. Den er ankeret i norsk økonomisk politikk, og vi stoler på at Høyre, KrF og Venstre vil sørge for at vi fremdeles er bundet til det.
KrF vil hjelpe mødre ut av arbeidslivet og gjøre livets gleder mindre tilgjengelige.
Venstre kan være en god hjelper på Høyres lag. Venstre er modigere enn Høyre. Det våger fremdeles å utfordre LOs makt, og er det eneste partiet som ikke garanterer full sykelønn for korttidsfravær. Ingen dyrker de liberale verdiene grundigere enn Venstre, det har omsorg for private bedrifter og vil kreve at klimaproblemet tas på alvor.
Velgere med borgerlige og liberale verdier bør bidra til regjeringsskifte. Og de bør bidra til at Høyre og Venstre får mest mulig tyngde i utformingen av en ny regjerings politikk.
Les også på DN.no idag: Sjeføkonom advarer mot borgerlig pengebruk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.