Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner.
Bakgrunnen for saken er pensjonsreformen som et bredt flertall på Stortinget vedtok i 2005, og som medførte at løpende pensjoner ikke lenger ble justert opp i tråd med lønnsveksten i samfunnet, men med en noe lavere størrelse.
For de aller fleste på Stortinget var det opplagt at når de vedtok å kutte i alle andres pensjoner, måtte de også kutte i sine egne pensjoner. Et bredt flertall i Stortingets presidentskap uttalte blant annet at en «særfordel» til stortingsrepresentantene kunne «undergrave aksepten for den nødvendige omleggingen av pensjonssystemet».
Bare Fremskrittspartiet, som mer enn noe annet parti har bygget sin politiske argumentasjon på henvisninger til «folk flest» og som heller ikke ville være med på pensjonsreformen, protesterte. Og mannen som ledet partiet i en mannsalder, Carl I. Hagen, mente det ville være i strid med både Grunnloven og menneskerettighetene dersom hans egen pensjon skulle bli berørt og gikk derfor rettens vei.
Det var slett ikke opplagt at det var en sak Hagen ville tape. Arbeidet med å tilpasse pensjonene på Stortinget til pensjonsreformen bød på adskillig hodebry i Justisdepartementets lovavdeling nettopp på grunn av Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.
Utfallet var altså usikkert, og det var mye som sto på spill. Hadde Hagen utvist bedre dømmekraft, kunne saken vært unngått. I stedet ble det en historie om populisten som ikke ville la seg behandle som folk flest.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.