Ny teknologi er fantastisk. Men også skremmende. På toppmøtet i Davos var et av de mye diskuterte temaene i hvilken grad ny teknologi vil ta jobbene fra folk.
Den nye roboten Baxter kan jobbe i produksjonen ved siden av mennesker. Man kan ta ham i hånden, vise ham hvordan arbeidet gjøres og så går han i gang og kan gjøre nesten hva som helst. Det koster drøyt 100.000 kroner å lage ham.
Nye maskiner kan plukke salat i et tempo mennesker ikke har sjanse til å holde. Når Apples toppsjef Tim Cook i desember fortalte at selskapet vil produsere den første pc-en i USA på 20 år, skyldes det at maskiner kommer til å gjøre det meste av jobben.
Maskinene tar ikke bare over enkle produksjonsprosesser. De utfordrer også utdannet arbeidskraft. De fører og kontrollerer regnskap bedre enn mennesker. De stiller bedre diagnoser enn leger. De tar bedre beslutninger om mistenkte bør holdes fengslet før rettssaken eller ikke. Når maskinene tar avgjørelsen, faller kriminaliteten begått i perioden kraftig. Og maskiner har allerede laget sine første nyhetssaker uten at folk flest har merket forskjellen. Det var riktignok et sportsreferat.
Skal vi tro professor Erik Brynjolfsson ved MIT, en av forfatterne av boken The Second Machine Age, er dette bare begynnelsen, og utviklingen går fortere enn vi kan fatte. Han forteller at han selv for bare åtte år siden underviste en klasse om teknologi. De diskuterte hva maskiner aldri kunne komme til å klare. Hans eksempel var å kjøre bil. Nå har han selv kjørt førerløs bil helt til det ble kjedelig.
Spørsmålet han og flere andre stiller seg er om dette vil føre til massiv arbeidsledighet.
Parallellene trekkes tilbake til den industrielle revolusjonen og hvordan maskinene etter en lang periode gjorde folk flest rikere enn de noen gang før hadde vært. Brynjolfsson viser til at ingen fikk mer ut av den industrielle revolusjon enn USA som satset kraftig på utdannelse. Ifølge MIT-professoren sikret dette USA overlegen konkurransekraft og velstandsutvikling i mange tiår.
Han mener utdannelse er svaret nå også, men er ikke helt sikker på hva slags. Men peker på at kreativitet og omsorg er to ting maskiner ikke kan levere.
Professor Chris Pissarides ved London School of Economics mener at det ikke vil bli mangel på jobber. Og han bør vite hva han snakker om. Han har fått Nobelprisen i økonomi for arbeid han gjort på arbeidsmarkedet.
– Folk er alltid skeptiske til ny teknologi. Men ny teknologi fører til restrukturering. Arbeidsplasser forsvinner i gamle næringer og dukker opp i nye sektorer.
Mange av dem som sammenligner med den industrielle revolusjonen snakker om at denne tilpasningen vil ta en generasjon eller to. Pissarides enkle svar på det er:
– Hvorfor bruke så lang tid?
Han mener den nødvendige omstillingen i dag hindres av dårlig makroøkonomisk politikk som skaper lav vekst. Europa bør føre en mye mer ekspansiv pengepolitikk, mener han. Storbritannias statsminister David Cameron viet talen han holdt i Davos igår til globaliseringens andre runde, den som nå utløses av ny teknologi. Han avviste pessimistenes frykt for at vest vil tape for øst og at mennesker vil tape for maskiner. Med riktig politikk kan dette vendes til Europas og Storbritannias fordel. Men listen over alt som måtte gjøres for å vinne denne kampen var lang.
Og da skulle man kanskje trekke et lettelsens sukk på teknologiens vegne, og konsentrere seg om den pågående debatten om hvordan skape høyere økonomisk vekst. Men så enkelt er det ikke. Pissarides føyer nemlig til at den nye teknologien trolig vil gi økte forskjeller.
Det blir lett å starte nye bedrifter, de vil trenge færre ansatte og det vil bli enkelt å selge produktene globalt. Mer av gevinsten til tilfalle eierne.
Da er vi tilbake til en av de andre utfordringene som diskuteres her. USA er det fremste eksempelet på hvordan de rikeste blir rikere og middelklassen og vanlige arbeidstageres reallønn faller, mener professoren. Mange frykter at dette vil skje i større omfang og i større deler av verden fremover, at storparten av gevinsten ved den nye teknologien vil gå til eierne og for lite til arbeidstagerne.
Men hvis eierne blir sittende med det meste av gevinsten vil det heller ikke se så bra ut for den økonomiske veksten. Eierne bruker mesteparten av inntekten på sp#229 og investering. Og hvis folks lønninger ikke øker, hvem skal da kjøpe produktene de nye selskapene produserer?
Israels president Shimon Peres var tydelig på hvordan han mener problemet med ulikhet bør møtes. Den nye fordelingen må handle om å fordele kunnskap, ikke penger.
Invester i utdannelse, kommunikasjon og teknologi, og gjør den tilgjengelig for alle, var hans budskap. Det er en god start.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv sofie.mathiassen@dn.no (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.