– Det er en helt uholdbar situasjon. Hele troverdigheten til kildesorteringen i Oslo og andre kommuner er avhengig av at materialene faktisk gjenvinnes, sier byrådslederkandidat for Høyre i Oslo, Eirik Lae Solberg.

Dagens Næringsliv fortalte denne helgen at selv de blå posene, som osloborgerne samler sin plast i, blir brent på en tysk sementfabrikk. Også gjenvinningstallene for den øvrige husholdningsplasten, er dyster lesning. Ifølge en rapport fra Deloitte blir bare 21 prosent av emballasjeplasten som kastes i Norge til nye produkter.

Eirik Lae Solberg mener at plasten bør gjenvinnes her hjemme istedenfor å sendes til et sorteringsanlegg i Tyskland, slik store deler av den norske plasten blir i dag.

– Derfor er det viktig at det etableres flere anlegg for gjenvinning av plast i Norge. Det er ikke godt nok at vi sender plast til Tyskland, og at plasten den fortrenger sendes videre til andre land, sier Lae Solberg.

– Hele dette systemet må forbedres. Vi vil at Oslo kommune skal ta initiativ til å få etablert et gjenvinningsanlegg for plast, slik at innbyggerne i faktisk kan bli trygge på at den innsatsen de gjør ved kjøkkenbenken nytter.

De blå posene blir ofte brent fordi det er et vanskelig marked for blå folieplast. Kommunen jobber nå med å finne løsninger slik at posen får en annen farge, men at de fortsatt kan leses i hovedstadens sorteringsanlegg.

– Det er selvsagt ikke bra nok, men det er slik sorteringsanleggene i Oslo fungerer per i dag. Vi er i full gang med å finne nye og bedre løsninger som gjør at vi kan kraftig øke resirkuleringen av plast fremover, skriver byråd for miljø- og samferdsel Lan Marie Berg til DN.

Vil ha bedre kontroll

Grønt Punkt Norge, som har ansvaret for den norske emballasjeplasten, sier i helgens reportasje at den norske plasten ikke fortrenger tysk plast. Samtidig bekrefter de at mer norsk plast blir brent i 2019 enn i fjor, fordi plastmarkedet er blitt vanskelig etter at flere asiatiske land stengte grensen.
- Volumet vi sender til Tyskland utgjør anslagsvis 2,5 prosent av deres innsamlede mengder plastemballasje. Vi har ikke presset ut tysk plast, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt vil ikke fortelle til hvilke anlegg plasten blir sendt til etter at den er ferdig sortert i Tyskland.

– Det er sorteringsanleggets kunder og vi er bedt av dem om å behandle dette som konkurransesensitiv informasjon, sier Ljøstad.

Miljøpolitisk talsperson i Oslo Arbeiderparti, Andreas Halse, mener det er helt nødvendig at kommunen får bedre kontroll på hvor plasten havner til slutt og hva som skjer med den.

– Plastmarkedet har endret seg mye etter at de asiatiske landene begynte å si nei til europeisk plast. Da er det en naturlig konsekvens at vi følger opp hva som skjer med plasten i Oslo, og sørger for at de blir brukt på en industriell måte, sier Halse.

Finland kan være redningen

Det finske selskapet Fortum har planer om å etablere et gjenvinningsanlegg for plast i Hobøl, og ser for seg at dette anlegget kan ta nesten alt av Norges husholdningsplast. Anlegget vil da stå for hele prosessen fra de blå posene til den blir smeltet om til en plastråvare som kan selges på verdensmarkedet.

– Vi venter på å få godkjennelse på våre planer fra fylkeskommunen i Østfold. Så snart det er godkjent tar vi en investeringsbeslutning. Da vil det ta to år før anlegget er oppe og går, sier kommunikasjonssjef Stian Mathisen i Fortum.

Oslo Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet er enige i at dette er en løsning.

– Vi må først se på muligheten for at anlegget etableres som et kommersielt prosjekt, men om nødvendig bør Oslo skyte inn kapital og bygge sitt eget anlegg, sier Eirik Lae Solberg.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Lan Marie Berg (MDG), ønsker også Fortum velkommen.

– Det er veldig spennende at Fortum vurderer å etablere et anlegg for gjenvinning av plast på Østlandet. Plast er en verdifull ressurs, og jeg synes det er flott at næringslivet ser potensial i den sirkulære økonomien, svarer byråden på epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.