I midten av Trondheim sentrum stiger en høy, sort konstruksjon opp fra bakken.
Selv om bygget kan gi en fremtidsdystopisk følelse, er Powerhouse ett av flere tiltak som skal gjøre trønderhovedstaden om til en såkalt smartby.
– Det er ikke bygget slikt for å være kult, men fordi det skal produsere mer strøm enn det bruker. Dette er fremtidens bygg, sier daglig leder Rune Stene i Powerhouse.
30. august er det offisiell åpning av det solcellepanelkledde bygget, som er en del av et mål om å bygge de mest miljøvennlige byggene i verden.
– Vi skal som mange tusen andre byer gjøre en stor jobb for å nå klimamålene i 2030. Verden er ikke i nærheten, og vi trenger en akselerasjon i byene for å få til dette. Det er det vi jobber med nå, sier Kristian Mjøen i Rådmannens fagstab, som arbeider med Trondheims smartby-prosjekt.
«Ulovlig» strøm
Rune Stene i Powerhouse sier bygget er unikt i europeisk sammenheng.
– Det produserer ikke bare energi til egen drift, det dekker også inn energien som har gått med til produksjon av alle materialene som er brukt for å bygge det, sier Stene.
Kontorbygget er et samarbeid mellom Entra, Skanska, Snøhetta, Asplan Viak og miljøstiftelsen Zero. Energien det produserer skal kunne forsyne minst 3000 mennesker med strøm.
Bygget skal spare opp strømmen det får via solcellepanelene i batterier, som igjen skal forsyne andre bygg, infrastruktur og kanskje på sikt boliger i Trondheim. Det er etter energilovskriften ulovlig, men Entra har sammen med NVE funnet en midlertidig løsning for å teste prosjektet.
– Nå får vi teste dette over fem år. Lovverket endres ikke like fort som teknologien. I dag er loven laget for vannkraft, ikke solenergi, så vi håper dette prosjektet kan bidra til lovendring, sier direktør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra Åse Lunde.
Seniorrådgiver i NVE Bjørnar Fladen sier at det som hovedregel er det lokale nettselskapet som kan bygge nett og forsyne kunder med strøm, som er mest rasjonelt for samfunnet.
– Men vi er åpne for dispensasjoner dersom man kan argumentere for at prosjektet har en nytte for samfunnet i fremtiden, sier Fladen.
– Tror du dette prosjektet kan være med på å endre lovverket?
– Det er usikkert, men får man på sikt erfaringer om at det bør gjøres justeringer, så er det nyttig, sier han.
Fikk millioner i støtte
Rundt 14.000 personer og aktører i Trondheim jobber for at de skal nå FNs bærekraftsmål innen tidsfristen, som blant annet forplikter Norge til 40 prosent mindre utslipp innen 2030.
Innen 2050 regner EU med at 80 prosent av verdens befolkning vil bo i byer. Med dette i bakhodet har EU startet verdens største forsknings- og innovasjonsprosjekt, Horisont 2020. Det omfatter blant annet et «smartby-program» som gir 20 millioner euro, 188 millioner kroner, i støtte til byer som kan bevise at de vil utvikle smarte, bærekraftige løsninger.
I fjor gikk Trondheim til topps i EU med prosjektet «CityxChange». Sammen med den irske byen Limerick skal de i fem år være veiledere, eller såkalte «fyrtårnsbyer», for fem andre europeiske byer og 25 norske og internasjonale aktører. Prosjektet ledes av NTNU.
– Vi startet for fullt 1. januar, og skal gjennomføre elleve demonstrasjonsprosjekter med fornybare energiløsninger i tre ulike bydeler, sier Silja Rønningsen, prosjektleder for Smartby i Trondheim kommune.
DN møter henne, Mjøen og prosjektkoordinator fra NTNU Annemie Wyckmans, utenfor Powerhouse i Trondheim. Dette var tredje gangen de søkte til EU om «smartby-stillingen».
– Det har vært mye stress og hardt arbeid, men nå er vi på rett vei, sier Mjøen.
I tillegg til EU-støtten regner kommunen med å svi av 60 milliarder kroner på bærekraftige tiltak de neste fire årene.
– Verden trenger modeller for hvordan vi kan jobbe effektivt på tvers av byer og miljøer. Dette vil Trondheim gå i bresjen for, slik at utlandet kan se til Norge, sier Mjøen.
– Har dere råd til dette?
– Ja. Kommunen har ressurser som vi må bruke smartere. I tillegg samarbeider vi med næringslivet og universitetet.
Av andre grønne tiltak er blant annet utbygging av ny kollektiv infrastruktur og elkjøretøy, flere energipositive byområder og nye forretningsmodeller for hvordan næringsliv og befolkning kan bli en del av et nytt energisystem. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.