Bjørn Dæhlie puster tungt. Nesten like tungt som da han på 90-tallet hadde et oksygenopptak som ingen annen og var suveren i langrennssporet. Nå er han tilbake på gamle trakter. Tilbake i skyggen av Marifjell.
Det var her verdens mestvinnende langrennsløper la grunnlaget for sin enorme suksess. Det var her han gråt av smerte hver oktober måned da han trosset tela og løp gjennom myra med isfrosne joggesko. Nå kommer den pensjonerte skilegenden tilbake for å få seg harde treningsturer etter lange dager på kontoret. Hit kommer han for å nyte kombinasjonen av anaerob terskel og befriende utsikt.
Høyest i Nannestad
– For meg er Marifjell toppen over alle topper på Romerike. Det er ikke dårlig å ha en så flott fjelltopp i Nannestad. Dette er en fenomenal tur, sier Dæhlie som freser bortover det harde sporet i diagonalgang. Med skøytestaver og klassiskski finner 48-åringen raskt rytmen. Trofast vinnes høydemetrene på den brede traseen som baner vei gjennom tett barnålsskog. Ben og armer løper om kapp. Det ligner en galopp med bare en deltager.
3 viktige grader
Populariteten til det forholdsvis lille skiområdet like i nærheten av Gardermoen har skutt i været de siste årene. 100 km preparerte løyper er på ingen måte unikt for Østlandet. Likevel kjører stadig flere mosjonister en time i bil for å gå på ski her fremfor i sine egne nærløyper. Sporene er en faktor. Nannestad og Bjerke løypekjørelag får mye skryt for sitt dugnadsbaserte arbeid. Enda viktigere er klimaet. Ifølge løypelaget er temperaturen ved skistadion som regel tre grader kaldere enn nede på Romeriksletta. Ofte utgjør det forskjellen på om nedbøren faller som regn eller snø.
Snørally
– Helt rått føre, tenker Dæhlie i det landskapet knekker inn i en mer fjellsterk opplevelse. Her oppe kjenner han nærmest hvert eneste tre. Forhåpentligvis møter han på en rype eller to når svingene blir krappere og Hurdalsjøen lyser opp landskapet langt der nede. Straks minner løypa om en rallybane av ishard snø som vil gjøre nedturen spektakulær. Dæhlies kropp roper om at vinnerskallen må gire ned tempoet. Sola varmer litt. Hjertepumpa varmer mer.
Pustebesvær
Den oransje jakken slår fort ut og inn. For første gang på 39 minutter stopper skiene opp. Overkroppen hviler på stavene. 732 moh. En fjelltopp i et terreng uten fjell. Utsikten kommer brått på.
– Det var nesten som i gamle dager. En sånn god gammeldags halvhard tur, peser Dæhlie mens han kjenner 375 ferske høydemeter friskt i beina. Sjelden har han hatt så fine kvelder her oppe. Ofte har han hatt roligere puls og bedre form.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.