Han sitter alene, innerst i en taus korridor. Forbi noen forlatte paller og istykkerrevne pappkartonger med vareprøver fra lysfabrikken Glamox i Romsdal. Døren til hans kontor står på gløtt, men det er ingen som forstyrrer ham. Hans tid er ute.
- Det er nesten så jeg rødmer. Det er rett og slett ikke lov til å gjøre slike feil etter 17 år som næringslivsleder. Han lukker øynene. Tenker tilbake på Paris, New York, Cape Town, Frankfurt, sånne steder, world wide web, ny økonomi, tenker på think tanks.
- I ti år har dominobrikkene falt min vei. Det var kanskje min tur nå. Vi gikk skikkelig på trynet ifjor. Minus 54 millioner kroner.
- Jeg så ikke toget som kom i motsatt retning. Jeg forutså ikke konjunkturnedgangen og skapte dermed feil forventninger. Det er det farligste du kan gjøre som toppleder. Han slår ut med armene.
- Resultatene det siste halvannet året har vært elendige. Det er surt å slutte når de er så dårlige. Men én ting var at jeg ikke forutså konjunkturnedgangen, verre er det at jeg så sent som i desember ikke skjønte at året skulle bli så dårlig, sier Thommessen.
Christian Thommessen fikk sparken som konsernsjef i lysprodusenten Glamox forrige uke. Han ville fortsette, men fikk ikke lov. Den offisielle forkl#229en fra selskapet er dårlige resultater det siste halvannet året, samt at Thommessen egentlig, uansett, hadde tenkt å slutte snart, at han hadde rasjonalisert vekk sin egen jobb. Men er historien så enkel?
Ikke bare Glamox, men hele bransjen har slitt i en lavkonjunktur. Det skal være flere forkl#229er til Thommessens plutselige avgang.
En av dem handler om slektskap og eierskap, og ikke minst om den mektige finansmannen Erik Must. Hans søster er gift med sønnen til Birger Hatlebakk, mannen som grunnla Glamox. Erik Must har gjennom diverse selskaper og allierte kontrollen i Glamox.
Konflikten mellom Must og Thommessen skal ha vært lang og grunnleggende. Must kjenner seg ikke igjen i en slik beskrivelse, men vil ikke gi noen kommentar. Thommessen vil ikke si noe om Erik Must eller noen andre aksjonærer i Glamox, men sier han er ikke komfortabel med at han må slutte nå:
- Jeg synes det som har skjedd er veldig vanskelig. Det er tungt å oppleve at den nødvendige tilliten forsvinner, at du ikke lenger får gjennomslag for dine forslag til løsninger. Slikt skaper slitasje for begge parter.
Gnisningene medvirket til at vi ble for slitne. Da var det til det beste for Glamox at jeg sluttet. Jeg har fortsatt stor tro på Glamox, sier Thommessen. Han håper at hans ettermæle i Glamox blir utsatt.
- Vi har lagt bak oss tre år med tung restrukturering, og står foran høstefasen, sier Thommessen. Akkurat nå ser det ikke bra ut.
I og B og M.
Egentlig vil ikke Christian Thommessen bli intervjuet. Han vil i hvert fall ikke snakke om seg selv. Det kommer ikke på tale.
- Jeg har ikke noe tro på denne heltedyrkelsen, sier han. Han snakker om seg selv, om sitt liv før Glamox.
- La meg begynne med min tid i IBM, sier han. Der fikk han i hvert fall ikke sparken. Tvert imot. Etter mange dårlige år, snudde trenden for IBM Norge med Christian Thommessen som sjef. I løpet av to år tredoblet han overskuddet, og fikk omsider telefon fra hovedkvarteret.
- Dét var moro, sier han. Han ble forfremmet og flyttet til Paris, der han fikk i oppgave å lede IBMs internettsatsing i Europa.
- Jeg var bare 37 år, den klart yngste i det europeiske management-teamet, sier han. Monsieur Thommessen holdt foredrag om Den Nye Økonomien. Mr Thommessen ble sitert i Financial Times. Herr Thommessen var europeer.
- Jeg holdt foredrag i Paris, New York, Cape Town, Frankfurt, sånne steder, sier han. Han trekker pusten:
- Og for EU-kommisjonen og G7-landene... bare spis, gutter.
Christian Thommessen har snakket i 23 minutter. Snippen er løsere nå. Det er på dette tidspunktet han plutselig omtaler seg selv som neger. Eller snarere som «neger'n». Neger'n i New York.
- Jeg var neger'n i gruppa til IBMs toppsjef Louis Gerstner, en strategigruppe med ti-tolv mann fra upstate New York pluss undertegnede. Det var jeg som skulle stille de kritiske spørsmålene. Egentlig følte jeg meg ikke så kompetent som dem... Pause.
- ...ikke i begynnelsen i hvert fall. Thommessen var IBMs mann på internett i Europa i snaut tre år. Han bygd opp en konsulentvirksomhet fra null til fem hundre mann, og ledet konsernets Telecom-enhet med 3000 mann fra Cape Town til Moskva.
Overskuddet ble nidoblet i hans ledertid. Så sluttet han helt plutselig.
- Jeg måtte stoppe. Som IBMs mann i Europa var jeg med på å bygge amerikanernes skyttergraver i Europa. Her kommer vi inn på noe veldig viktig: Språk. Identitet. Kultur. Han ramser opp ved hjelp av fingrene.
- Jeg spurte meg selv: What is this? Skal jeg ha en global karriere som kusk for amerikanernes interesser? Jeg mener. Man er jo norsk. Og halvt fransk. Europeer! Man har ikke så mye til overs for amerikansk levesett.
Han ble direktør for Glamox, et lysarmaturselskap i Molde. Det vil si, han flyttet ikke til Molde, det får da være grenser, dessuten er det mulig å styre et industriselskap langveisfra i vår digitale tidsalder. Det vet Christian Thommessen alt om. Han flyttet til Holmenkollåsen.
Hummer og reke.
- Mr Perfect finnes ikke, altså, sier Christian Thommesen. Han snakker som om det er noe han ganske nylig har oppdaget. Og han fant det ut gjennom selvstudier. Han studerte seg selv. Da han rundet 40 år.
- Jeg har vært leder i 30 år, sier han.
- 30? Du er 43 år gammel?
- 28, da. Siden jeg var formann i elevrådet på Oslo Katedralskole. Christian Thommessen gikk på Oslo Katedralskole samtidig med Jens Stoltenberg. Katedralskolen var en AUF-bastion. Thommessen var Unge Høyres gutt. Underdog på «Katta». De ledet hver sin «camp», som Thommessen sier.
- Jeg mener det er en svakhet at jeg ikke var radikal i min ungdom. Jeg tror jeg er blitt mer radikal med årene. I hvert fall håper jeg det, sier han. Han blir stille.
- Jeg var nok ikke så trygg som ung. Jeg tror denne grunnleggende utryggheten er veldig vanlig hos dem som er ledere i dag. Det handler bare om å performe. Det å bli leder kan være den beste flukten ut av utrygghet og mangel på selvtillit.
- Tror du livet som leder har påført deg noen yrkesskader?
- Ja. I mange år trodde jeg at jeg var hummer, mens jeg egentlig bare er en reke.
- Hm?
- Jeg har vært utpreget hummer. Trodd at jeg var ufeilbarlig. Du blir så full av din egen medgang, din tittel, din makt, dine penger at du tror du er hummer, og glemmer at du faktisk er en liten reke. Men her er jeg ikke alene, altså. Denne skjebnen deler jeg med veldig mange menn i topplederstillinger.
- Hvem da?
- Jeg kjenner fryktelig mange, det finnes til og med seniorledere som påberoper seg aldri å ha gjort feil. Det skremmer meg. Men dere får ingen navn av meg. Jeg skal ha et liv etter dette. Han tar et stykke rekesmørbrød. Det blir stille. Ikke snakke med mat i munnen. Ferdig.
- ... og så har du jo trefotsyken
-... Trefotsyken?
- Det finnes alltid en båt som er tre fot større enn den du har. Førstemann til én milliard. Det blir stadig mer av det. Han rister på hodet.
- Selv har jeg vært forskånet for materielle eksesser av det slag.
- Ja...
- Jeg har aldri vært konsument.
- Nei...
- Jeg hadde en liten Maserati.
- En liten Maserati?
- Veldig diskret.
- Å?
- En utrolig morsom sportsbil. Jeg kjøpte den i et av mine helt svake konsumentøyeblikk. Singer og Bergmann. Christian Thommessen løfter varsomt ned en innrammet, fullformat avisside fra veggen, mens han snakker opprømt om seg og sitt.
Det er en utgave av avisen Varden fra september 1998. Den handler om omstillingen i Norsk Hydro på Notodden. Og om mannen bak den. Gjett hvem? Christian Thommessen var fabrikkdirektør i Norsk Hydro på Notodden på begynnelsen av 1990-tallet. Artikkelen skryter av hans innsats.
- Den sto fem år etter at jeg sluttet. Det viser en varighetsside som gjør meg rørt, sier han og peker på avsnittet om Thommessens ti bud.
- Det var jo ikke bare min fortjeneste, langt derifra, men jeg happened to be around. Han happened ikke to be around alle ukens dager. Han pendlet mellom Oslo og Notodden.
Akkurat som Adam Eyde. Adam Eyde hadde Thommessens stilling i Dag Solstads siste roman «T. Singer». «- Skål, sa Adam Eyde. Jeg er direktør for Norsk Hydro på Notodden, og er i ferd med å returnere etter en champagnefrokost ved hovedkvarteret i Oslo. Kom du over Kongsberg?»
Thommessen er ikke med på det med champagnefrokost, langt derifra, men han har lest boken, og jo da...
- Solstad gir en beskrivelse av direktøren som ligner mistenkelig mye på undertegnede. En ung jypling med litt for blank dressÉ men jeg hadde ikke blank dress, altså, sier Thommessen. Planer, derimot. Akkurat som Adam Eyde:
«- Data! sa han. Informasjonsteknologi! Museum! Kunst og kultur! Lærdom! Vitenskap! Det er Notoddens fremtid, og det er den vi skal skjenke denne byen. Og det er sannelig ikke småtterier. Det er jo selve det moderne. Notodden skal bli et senter for det moderne. For det 21. århundret.»
Christian Thommessen har også tidligere vært til hjelp for det radikale forlaget Oktober. Han var en av konsulentene da Edvard Hoem skrev om den fallerte jappen Tom Bergmann i «I Tom Bergmanns tid» fra 1991.
Konsulentene ble invitert til den eksklusive restauranten Annen Etage i Oslo. Christian Thommessen var fra næringslivet. Og alle de andre var forfattere og forlagsfolk som hadde tatt på seg findressen sin. Ikke Thommessen.
Han skulle møte forfattere og forlagsfolk, de intellektuelle. Han stilte i cordfløyel.
High Energy og Wham.
«Wake me up before you go-go don't leave me hangin' on like a jo-jo... Wake me up...» Det dundret ut i Skovveien på Frogner.
Inne på den franske skolen svettet solariumsbrune skikkelser med pastellfargede leggvarmere, pannebånd og kroppsnære rosalilla gymdrakter med belte. I mengden: Christian Thommessen (1,98).
Han var moderne også på 1980-tallet, aerobicens tidsalder. Thommessen vakte oppsikt på High Energy tirsdager og torsdager. Ikke først og fremst på grunn av stilen, to meter er mye i aerobic, men fordi han allerede på midten av 1980-tallet var kjendis.
- Dette skal dere vel ikke bruke mye plass på, sukker Thommessen. Mannen som er gift med en ballettpedagog er lei av å høre om urjappen. I femten måneder for femten år siden ledet han det høyt profilerte, men lavt substansielle, selskapet Media Vision.
Selskapet holdt seg med kontorer i Oslo Havnelager, bedre kjent som Jappelageret.
- Jeg synes jeg har bukket ganske godt for det der. Jeg var for ung, for uerfaren og bare opptatt av å lede noe. Dere må ikke glemme tidsepoken. Media Vision gikk ad undas. Siviløkonom Thommessen forsvant for en tid.
- Jeg var 26-27 år gammel. Det tok fem minutter å rive ned tilliten. Det tok tre-fire år å bygge den opp igjen. Jeg opplevde det som veldig tungt, sier han. Ordet japp tar han ikke i sin munn.
- Det tyngste var å bli kalt forÉ den betegnelsen. Det har jeg virkelig tatt meg nær av, jeg opplevde det som veldig urettferdig. Jeg kjøpte ikke magnumflasker med champagne og de greiene der. Men er du to meter høy, kjekk og passe verbal, så skulle det vel ikke mer til. Betegnelsen kostet meg minst tre år av mitt arbeidsliv, sier han. Pause.
- Problemet mitt har vært at jeg lett blir smigret, lett flattert av hyggelig omtale. Den fellen har jeg hatt en tendens til å gå i. Jan Werner og Bettan. Christian Thommessen henger avisartikkelen opp på veggen igjen. Han tar ned bildet ved siden av. «Commited», står det stort og gult. «Industriens råtass», står det med litt mindre skrift. Over synes button down-skjorten og ansiktet til Thommessen.
- Denne fikk jeg av de ansattes representant i Glamox-styret. Den liker jeg godt... det er mere mat, gutter, sier han. Christian Thommessen ser ikke bort fra at hans tid som høyprofilert næringsleder er over.
- Interessen for mine synspunkter kommer til å synke over tid. Nå får jeg 200 forespørsler i året om å holde foredrag. Jeg er jo vokst opp på laboratoriet til Ny Økonomi i IBM. Men ny økonomi vil snart vike plassen for bioteknologi og annet. For et drøyt halvår siden derimot.
Da skrev han strateginotater for NRK, ble spurt time and time again om hvorvidt han skulle bli ny NRK-sjef. Da ble han kåret til Norges fjerde mest velkledde mann.
- Vet du, den kåringen fikk jeg med meg. Jeg kjøpte Dagbladet den dagen. Da gliste jeg godt, hensyn tatt min totalt fraværende interesse for klær, sier han. For et halvt år siden ble Thommessen auksjonert bort til inntekt for Frelsesarmeen. Sammen med andre kjendiser som Frode Kyvåg, Davy Wathne, Wenche Foss, samt Jan Werner og Bettan.
- Jeg tror jeg kom veldig høyt opp på listen. Rundt 30.000 kroner, mener Thommessen å minnes. Han er ute av NRK-styret. Ute av Glamox. Han vil ikke si hva som venter. Stille.
- Jeg var ikke daglig inne og sjekket hvem som var mest populær i auksjonen, altså, sier Christian Thommessen. - Det hadde du kanskje gjort for noen år siden?
- Det skal du ikke se bort fra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.