Mobilpriser har for vane å gå kun én vei over tid: Rett ned. Pris per taleminutt har rast voldsomt, både på fastnett og mobil, og i bredbåndsmarkedet kan man i dag få opptil 130 ganger mer hastighet for pengene enn ved årtusenskiftet.

Mobilt bredbånd har også rast voldsomt i pris de siste årene.

Nå har imidlertid både Netcom og Telenor i løpet av kort tid valgt å gå motsatt vei på et svært populært produkt, og satt opp prisen med rundt 30 prosent.

Mye tyder på at noe har gått ganske feil med prismodellen de valgte.

- Vi har forsøksvis skapt et prisbilde som henger mer på greip og er riktigere, sier Øyvind Vederhus i Netcom.

Les mer om tidligere prisfall på mobilt bredbånd: Mobilt bredbånd er billigst

Kraftig hopp
Før sommeren kosten fri bruk kvelder og helger 99 kroner fra Netcom og 119 fra Telenor, begge med bruksbegrensning på 5GB. Nå krever Telenor 149 kroner, mens Netcom tar 129 kroner, en prisoppgang på henholdsvis 30 og 25 prosent. Netcom har samtidig senket maksgrensen for hva du kan laste ned til 2GB i måneden.

Best i båt!
Iskald revansje
Sørlandet fullt av hull

- Det er svært uvanlig at telepriser økes?

- Det er det, bekrefter Vederhus.

Han mener det må være lov å prøve og feile litt med et så nytt produkt.

Offer for egen suksess
Mobilt bredbånd har eksplodert siden turbo-3g kom på markedet i 2007, og allerede i år regner man med å passere 500.000 abonnementer. Det mest populære abonnementet er nettopp fastpris for ”kveld og helg”. Så hvorfor skjer dette nå, og med det raskest voksende produktet i norsk televerden? Mye tyder på at abonnementstypen er offer for sin egen suksess – det brukes for mye.

- Det er et luksusproblem, men luksusproblemer er likevel problemer, påpeker Bjørn Erik Reinseth i Ferd Venture.

Han har studert forretningsmodellene rundt mobilt bredbånd, og konkludert med at mobilbransjens marginer kan bli svært tøffe å opprettholde fremover. Økt bruk gir nemlig ingen økning i inntektene, fordi fastpris dominerer på dette markedet. Han har liten tro på at mobiloperatørene kommer unna denne modellen.

- Den fremtidige forretningsmodellen på bredbånd er fastpris, sier Reinseth.

Overraskende skjev bruk
Det viser seg nemlig at mobilt bredbånd brukes på helt andre tider av døgnet enn tradisjonell telefoni – og det får nå konsekvenser for prisene. Vanlige telefoner er mest aktive i arbeidstiden – og derfor var det i mange år dyrest å ringe mellom 8.00 og 17.00.

- Toppen for mobilt bredbånd nås sent på kvelden, mellom halv ti og midnatt. Da er bruken svært mye høyere enn resten av døgnet, forteller Bjørn Amundsen, dekningssjef i Telenor.

Dermed er alle gamle prismodeller snudd på hodet. Teleaktørenes utgifter bestemmes nemlig ikke av gjennomsnittsbruken, men hvor kraftige nett de må bygge for å klare trafikktoppene. Med kveld-og helg-abonnementene betaler man ingenting for den tiden som er aller dyrest for teleoperatørene – noe som igjen øker bruken i dette tidsrommet.

- Vi har delvis gått med tap, innrømmer Vederhus i Netcom.

Naboen saboterer?
Problemet knytter seg i stor grad til en mindre gruppe brukere.

- To prosent av brukerne står for 50 prosent av bruken og ti prosent for 80 prosent. Det er veldig skjevt fordelt, forteller Amundsen.

Med mobilt bredbånd er at alle deler den samme kapasiteten, så hvis naboene sitter og laster ned store ting, som for eksempel film, vil du få tregere hastighet.

- Når 5 til 10 prosent av kundene bruker 90 prosent av kapasiteten, blir ikke de andre 90 prosentene blide. Da må vi gå inn med virkemidler, sier Vederhus.

- Sjanseløst
Amundsen påpeker at man umulig kan få så høy bruk ved å lese e-post eller vanlige nettsider – selv ikke ved nedlasting av musikk. Her er det trolig snakk om film, og andre tunge nedlastinger.

- Mobilt bredbånd brukes nok som erstatning for vanlig bredbånd av blant annet studenter. Det er fullt forståelig, men det var aldri ment å være en erstatning, sier Amundsen.

Dette er en stor bekymring for mobiloperatørene, og i noen land der man har økt hastigheter uten bruksbegrensninger har det blitt svært tøft, forteller teknologidirektør i Telenor Rolf- Erik Spilling,

- Folk tar med fastnettvanene sine over på mobil, og da er økonomien i dette helt borte. Man har ingen sjanse til å bygge nett som tåler det og det degraderer alt, sier han.

Vil ha kundene på andre produkter
Verken Netcom eller Telenor vil innrømme at de har bommet på prismodellen, men peker på at dette er nye produkter som de må prøve seg frem på. Det spørs uansett om slike abonnementer vil fortsette å være like viktige fremover.

- Vi har etablert et nytt produkt som heter ”Av og til” som vi mener passer for de fleste av våre brukere, sier Per Aril Meling, informasjonssjef i Telenor.

Dette er et abonnement som for en lavere pris gir deg fri bruk hele døgnet opptil 0,5 GB i måneden. Man får altså en tiendedel av det man kan laste ned med de abonnementene som nå blir dyrere, men slipper å vente til kvelden.

Han forteller at de samtidig har kvittet seg med det gamle ”fri bruk”-navnet på det dyreste abonnementet. Dette kostet i 2007 hele 500 kroner, inkludert moms. Det var da opptil fem ganger dyrere enn Netcoms abonnement for kveld og helg, da det kom. Nå har både Telenor og Netcom kuttet prisene på drastisk, til henholdsvis 299 kroner og 249 kroner i måneden.

- Prisene er riktigere i forhold til krav til inntjening og i forhold til riktig sluttkundepris, sier Vederhus.

En del videreselgere har imidlertid beholdt sine priser på rundt 100 kroner for kveld og helg- abonnementer, i det minste inntil videre.

Prøv vårt speedometer: <b>Test din bredbåndslinje!</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.