– Vi varslet at vi ville omsette for 100 millioner kroner i 2018. Det var det ingen som trodde vi ville klare, sier Øyvind Birkenes, administrerende direktør for Airthings.
Selskapet utvikler avanserte luftmålere, som måler alt fra dødelig radongass til om CO2-nivået på kontoret gjør deg sløv.
Omsetningsmålet ingen trodde på, ble satt i september 2015. I fjor avsluttet Airthings året med 99 millioner i omsetning, seks ganger mer enn i 2015.
Da målet ble satt, var de bare syv ansatte i trange lokaler bak slottet. Planen er å bli størst i verden på radonmålere, og gjøre dem like vanlige som røykvarslere.
Tre år senere selges selskapets produkter på Amazon og er på full fart inn i store butikkjeder som Bestbuy – og Elkjøp her hjemme. Airthings har nylig inngått samarbeid med Googles smarthjemløsninger.
Selskapet begynte med å utvikle en måler for radioaktiv radongass. Men skjermene i deres romslige nye lokaler viser at de nå henter inn alt fra CO2 til luftfuktighet, trykk, lys og avgasser. CO2-nivået i vårt møterom er på 450 ppm.
– Det er ganske bra. I klasserom blir det ofte for mye CO2, og ved 1000 ppm reduseres våre kognitive evner med 20 prosent, sier Erlend Bolle, teknologidirektør og en av de opprinnelige gründerne.
Fra oppstart til vekst
Bolle og de andre gründerne hadde lagt et godt grunnlag i 2015, med omsetning på 16 millioner og pluss i regnskapene. Men de ville ha inn noen som hadde gjort reisen fra oppstart til noe stort før.
Her får du oversikten over gründer-Norge
Er du nysgjerrig på hva norske gründere skaper, hvilke bedrifter som vokser frem i ditt område eller din næring? Hvem som tjener penger, henter inn kapital og hvem hovedinvestorene er? Her får du oversikten (oppdateres frem til 1. mars).
Se alle selskapene i "Årets gründere"De fikk napp hos Geir Førre, som var gründer i Chipcon og Energy Micro, som begge ble solgt for over en milliard kroner. Han var også største investor og styreleder i mini-helikopter-selskapet Prox Dynamics, som også ble solgt for over en milliard. Nå har Førre lagt opp som gründer. Han er i stedet en svært aktiv investor som jobber tett med en håndfull norske teknologiselskaper.
Sammen med Førre kom Øyvind Birkenes inn som leder i selskapet. Han hadde jobbet i Førres første oppstartsselskap, Chipcon, og tok over som leder etter at selskapet var solgt og Førre sluttet.
Førre har store ambisjoner for Airthings og flere av de andre selskapene han jobber med.
– Jeg er litt lei av å bygge selskaper som har et par hundre millioner i omsetning og vil bygge noe som har milliarder i omsetning, sier Førre.
Han fleiper kanskje litt med at han er «lei», men har tidligere fortalt om blandede følelser ved å selge tre selskaper til en milliard hver. De kunne blitt større, og han og Airthings mener alvor med ambisjonene.
– Neste mål er 100 millioner dollar, sier Birkenes.
Førres endelige mål er enda større.
– Vi skal bli et selskap som omsetter for milliarder av kroner, men du får ikke noen dato på det, ler han.
Slik er deres metode
Å gå fra en vellykket start til et stort selskap er en enorm utfordring. I Airthings begynte Førre og Birkenes med en visjon om å bli størst i verden på radonmålere. Så satte de et heftig mål.
– Vi bygger alt rundt det, med milepæler underveis som du skal nå. Vi styrer skuten mot målet, og det viktigste er at alle de ansatte er med og bestemmer, føler eierskap og drar i samme retning, sier Birkenes.
Den første store milepælen var å lansere selskapets første nettoppkoblede smartprodukt på den store forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas, i januar 2017.
– Alle jobbet ekstra hardt for at vi skulle være ferdige, og vi vant priser, fikk medieomtale i USA og mer selvtillit. Det var det viktigste vi gjorde, sier Birkenes.
Han reiser på CES i år også, og mener det er skuffende at svært få andre norske selskaper benytter muligheten.
Da målene ble satt, hadde de ennå ingen anelse om hvordan de skulle nås, forteller Førre.
– Min erfaring er at man først må bestemme hvor man vil hen, uten å ha alle svarene. Så ser man hva som må til – hvilke produkter, tjenester, hvilke folk og hva man må gjøre, sier Førre.
Han mener mange selskaper bare har planer for neste år og hva som må forbedres, men mister noe på å ikke trekke linjen lenger ut.
Feiltrinn?
Strategien er blitt justert underveis, og det er blitt noen feiltrinn.
– Det er ting vi har satset på som har tatt mye ressurser som kunne vært brukt til andre ting, sier Birkenes, og nevner en satsing på radonapparater for profesjonelle inspektører.
Det markedet var ikke stort nok.
– Vi har hatt masse ideer og tenkt at «dette hadde vært rått å gjøre», men holdt fokus og i ettertid tenkt at det er riktig, sier Bolle.
Førre nevner røykvarsler og alarm som to ting han er glad de ikke har puttet inn i boksene, for de har mer enn nok «på tapetet».
– Vi har gått fra bare å måle radongass, til luftkvalitet, og fra å selge til privathjem, til bedrifter. Vi har fått bekreftelser underveis på at det vi har gjort, har effekt, men vi vet ikke om det er det beste vi kunne gjort, sier han.
«Påtagelig frisk fredagsluft»
Ifølge selskapet er de alene på markedet med målere som går på batteri – alle andre må kables opp. Det betyr at de kan skrus opp og være i gang i nye bygg på et par timer – og sende data til sin skytjeneste. Ifølge Bolle er dette noe radikalt annet enn de systemene som i dag brukes til å overvåke bygg.
Airthings utvikler analyseverktøy som blant annet lar dem se når viftesystemene jobber – og gi byggets eier beskjed om de står på når ingen er på jobb, eller om de ikke yter nok under press. De kan estimere omtrent hvor mange som er i rommet ut fra CO2-data. Det siste demonstrerer Birkenes ved å vise frem et såkalt heatmap, som fargekoder når folk er på jobb i Airthings' lokaler.
– Hvorfor er det så få her fredag ettermiddag? Det er påtagelig frisk luft her da, utbryter Førre, og ler høyt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.