Magnulf Pilskogs gründerreise begynte med et enkelt Excel-ark. Han jobbet i bank og skulle videreutvikle betalingsløsningene, men nyskapingen måtte stadig utsettes fordi han først måtte vite hva som kunne gå i stykker hvis han gjorde endringer. Ingen hadde den oversikten, og det dukket stadig opp nye elementer.

– Jeg så at dette ikke gikk og laget en oversikt i Excel, sier Pilskog.

Knapt seks år senere er Excel-arket blitt til Ardoq, et selskap med 60 ansatte med en programvare som hjelper kunder fra Australia til Europa og USA med å holde oversikten over alle systemene i egen bedrift. De har 91 kunder fra alle typer bransjer, og mellom tre og 60.000 ansatte. Nå henter de 35 millioner kroner fra investorer i en emisjon der Idekapital Fund 1 kommer inn som ny stor investor.

– Å holde oversikt over veldig kompliserte selskapslandskaper er en nærmest universell utfordring, sier administrerende direktør i Ardoq, Magnus Valmot, som forteller at selskapet har tidoblet omsetningen på 18 måneder og sikter mot mer enn dobling i år.

Selskapets månedlige inntekter ved nyttår tilsvarte 21 millioner kroner i årlig inntekt, noe de sikter mot å øke mot neste 50 millioner innen utgangen av året.

Siste frist for påmelding til «Årets gründere» er fredag 1. mars

Mange får ti millioner – ingen 500

Ardoqs reise er på mange måter et speilbilde av den norske utviklingen for norske teknologigründere. Da de startet opp i 2013 kunne investeringene være på titusener, og du måtte ofte kjenne noen, forteller Alexander Woxen i Startuplab.

– Det var et sørgelig utgangspunkt. Det norske systemet kollapset i 2003 og oljeindustrien dro til seg kapital og talent, sier han.

Nå er ikke emisjoner på titalls millioner så uvanlig, viser innmeldinger fra over 200 slike selskaper til DNs «Årets gründere», en kartlegging og kåring av våre fremste nyskapende gründerselskaper.

Over 50 selskaper rapporterer at de har hentet minst ti millioner kroner i 2018, og 34 millioner ville plassert Ardoq rundt 18. plass på listen for 2018, som blir toppet av selskaper som Kahoot og Arundo Analytics. Drøyt 50 selskaper har hentet over 25 millioner kroner siden starten – til sammen over fem milliarder kroner.

Totalt melder selskapene at de har mottatt 850 millioner kroner i offentlig støtte.

Her får du oversikten over gründer-Norge

Er du nysgjerrig på hva norske gründere skaper, hvilke bedrifter som vokser frem i ditt område eller din næring? Hvem som tjener penger, henter inn kapital og hvem hovedinvestorene er? Her får du oversikten (oppdateres frem til 1. mars).

Se alle selskapene i "Årets gründere"

Mangler selskaper, ikke kapital

Tilgang på kapital har tidligere vært en sterkt begrensende faktor for norske gründere. Det er det ikke lenger, mener Bjørn Stray, partner i investeringsselskapet Northzone, som var med på å starte i 1996.

– Det er nok kapital. Det begrensende er teknologi og unike konsepter, samt ledelse med erfaring og troverdighet, sier han.

Han sier beløpene investert i Norge fremdeles er små, både i forhold til Sverige og andre europeiske land. En stor internasjonal emisjon er fra 50 eller 100 millioner dollar, og bare Kahoot kommer i nærheten av slike tall, med 34 millioner dollar i 2018. Slike summer kommer ofte fra globale investorer, som også er tilgjengelig hvis norske selskaper blir klare, mener Stray.

Det gror

Stray viser til Spotify, som alene er verdsatt over 30 milliarder dollar, samt Klarna og Izettle, selskaper som skaper tusenvis av arbeidsplasser og får stor innvirkning på samfunnet. Norge har ennå ingen selskaper verdsatt over én milliard dollar.

– Vi ser en oppblomstring av en norsk underskog, men må vente noen år før vi ser resultat som i Sverige. Å bygge opp et økosystem tar litt tid og suksess avler suksess, sier han, og viser at Sverige både har suksessrike seriegründere og folk som har jobbet i suksessbedrifter og vet hva som kreves når de starter på nytt.

Woxen mener norske selskaper fremdeles typisk henter mye mindre kapital enn tilsvarende amerikanske selskaper, og at dette noen ganger kan føre til at de ikke klarer å utnytte et eventuelt teknologisk forsprang. Samtidig er han svært opptatt av at investorene skal få avkastning på pengene sine, slik at systemet kan fortsette å vokse.

Hvordan prise underskudd?

I likhet med det norske oppstartsmiljøet er Ardoq er ennå startgropen og vokser fort. Og som de fleste andre som hentet store summer fra investorer i 2018 går de med et solid underskudd. Likevel er disse selskapene ofte priset til hundretalls millioner eller milliarder.

Emisjonen priser Ardoq til 209 millioner kroner, inkludert de nye millionene. Selskapets regnskaper for 2017 viser en omsetning på fire millioner og et driftsunderskudd på åtte millioner kroner. Underskuddet anslås å være noe høyere i 2018, så tradisjonelle verdsettelsesmål som pris i forhold til overskudd gir ingen mening.

– Hvordan regner man ut den summen?

-Denne typen selskaper prises typisk til 10–15 ganger årlig omsetning internasjonalt, hvis du har vist vekst over flere år. I Norge er det mer vanlig med seks til ni ganger omsetningen, fordi det er et lite hjemmemarked, krevende å vokse internasjonalt og mange yngre selskaper, sier Kristian Øvsthus, partner i Idekapital.

Ardoq selger abonnementer på sin programvare, en forretningsmodell som gjerne gir mindre inntekter i starten enn hvis man selger for en engangssum, men som kan bli svært lønnsom hvis man fortsetter å vokse. Ardoq sikter mot lønnsomhet ved en omsetning på 12 millioner dollar i året.

Førre satte prisen

Det teller også positivt på prisen at Ardoq får «innkommende salg» – kunder fra blant annet Australia, der de aldri har hatt folk, som hører om dem, og tar kontakt, samt at salget til eksisterende kunder øker år for år.

Idekapital brukte seks uker på vurderingen, men den endelige prisen ble ikke satt av dem.

– Vi har hatt en dialog. Det er Geir Førre og de eksisterende aksjonærene som satte prisen, men den var innenfor det prisintervallet vi satte som rettferdig, sier Øvsthus.

Førre deltar selv i den nye emisjonen, og innrømmer at rollen som både stor investor og representant for selskapet er komplisert, men får gode skussmål fra selskapet. Høyest mulig prising er ikke er målet, sier teknologisjef Erik Bakstad i Ardoq.

Les Ardoqs innmelding til «Årets gründere»

– Hvis du går du bare etter høyeste verdisetting får du kanskje noen utålmodige investorer som ikke gir deg tiden å bygge produktet og treffe markedet riktig, sier han.

Øvsthus sier Idekapital har et sterkt ønske om å følge opp med ytterligere millioner i neste emisjon, som er planlagt om et års tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Arthur Buchardt har bygget verdens høyeste hus i tre: - Dette her er ikke for pyser
03:52
Publisert: