Det norske landskapet for teknologigründere ble lenge beskrevet som en «ørken», og det var langt mellom selskapene med «wow»-faktor.

– Det begynte å snu i 2014, og det å være gründer gikk fra å være for særinger til å bli noe positivt, samtidig som systemet rundt har modnet, sier Karen Elisabeth Heskja.

Karen Elisabeth Heskja i DNB Venture har, i likhet med flere andre i juryen, vært med på å investere i mange oppstartsselskaper.
Karen Elisabeth Heskja i DNB Venture har, i likhet med flere andre i juryen, vært med på å investere i mange oppstartsselskaper. (Foto: Javad Parsa)

Hun er investeringssjef i DNB Venture og jurymedlem DNs kåring og kartlegging av Årets gründere.

Ørkenen er blitt en voksende jungel, der det stadig dukker opp selskaper med smarte nye tjenester og produkter. Disse kan ha stor påvirkning på måten vi lever og jobber på – og noen av dem vil bli helt sentrale i fremtidens norske næringsliv.

Det finnes ingen god oversikt over disse selskapene. Derfor inviterer DN nå til «Årets gründere»:

  • Kartlegging av Norges nyskapende gründerbedrifter.
  • Kåring av de fremste gründerne som har imponert mest det siste året.

Er du nysgjerrig på hva norske gründere skaper, hvem som vokser, hvem som henter penger og hvem som investerer? Hvilke bedrifter som vokser frem i ditt område eller din næring? Gjennom «Årets gründere» kan du få svarene.

Innmeldingen må skje av selskapets ledelse/styre eller etter avtale med dem. Ønsker du å tipse noen som bør være med – send lenken til skjemaet eller denne artikkelen.

«Noe feil hvis du ikke er der»

Med på laget har DN en jury, som representerer gründermiljøer fra hele landet. Jurymedlemmene skal vurdere selskaper fra tidlig oppstartsfase til selskaper i vekstfasen, der noen allerede omsetter for over 100 millioner kroner årlig.

Her får du oversikten over gründer-Norge

Er du nysgjerrig på hva norske gründere skaper, hvilke bedrifter som vokser frem i ditt område eller din næring? Hvem som tjener penger, henter inn kapital og hvem hovedinvestorene er? Her får du oversikten (oppdateres frem til 1. mars).

Se alle selskapene i "Årets gründere"

– Man kan ha en god idé, men alt handler om gjennomføringsevne. Det er et maraton, og det er ikke sikkert de flinkeste sprinterne har evne til å stå løpet ut. Det tar fort ti år å bygge et selskap, sier Rolf Assev, partner i Startuplab.

Like viktig som kåringen er det å skape et overblikk over en viltvoksende bransje. I USA samles informasjonen i Crunchbase, men i Norge finnes ingen slik oversikt.

– Det er viktig å få frem dybden og bredden av norske oppstartsselskaper. Her er det selskaper som kan bli store i Norge og globalt, sier gründer og jurymedlem Are Traasdahl.
– Det er viktig å få frem dybden og bredden av norske oppstartsselskaper. Her er det selskaper som kan bli store i Norge og globalt, sier gründer og jurymedlem Are Traasdahl. (Foto: Elin Høyland)

– Det er viktig å være der. Man kan bli oppdaget av de rette folkene, og hvis du ikke er der, tenker folk at det må det være noe feil, sier seriegründer og investor Are Traasdahl, som også sitter i juryen til «Årets gründere».

Noe av målet er å bidra til at flere gründere finner kunder, investorer eller partnere blant etablerte norske bedrifter. Etablerte bedrifter er ofte avhengige av samarbeid med raske, smidige gründere for å følge med i utviklingen.

– De store trenger de små, sier Karen Elisabeth Heskja, som selv investerer i oppstartsselskaper for bankkjempen DNB.

Jury fra Tromsø til Miami

Are Traasdahl tjente selv halvannen milliard kroner på å bygge opp Tapad i USA og selge det til Telenor. Nå har han satt av en kvart milliard kroner og bygget opp et team i Spring Capital for å investere i norske programvareselskaper som er klare for internasjonal vekst. De har brukt mye tid på å kartlegge markedet.

Traasdahl bor mye i Miami, men som utvandret fra Orkdal kan han regnes som en av Trøndelags to representanter i juryen. Der sitter det dessuten svært erfarne folk fra Stavanger, Bergen, Tromsø og Oslo. De er investorer, gründere, fra akademia og folk som jobber med å fremme oppstartsselskaper fra tidlig fase til internasjonal ekspansjon.

Juryen (i alfabetisk rekkefølge):

  • Andreas Nilsen, seriegründer og leder for Flow Coworking (Tromsø)
  • Are Traasdahl, seriegründer og leder for Spring Capital (Orkdal, Miami, New York)
  • Bente Loe, partner i Alliance Venture (Oslo)
  • Espen Andersen, førsteamanuensis, strategi og entreprenørskap på Handelshøyskolen BI (Oslo)
  • Hilde Indresøvde, leder for inkubator i Bergen teknologioverføring (Bergen)
  • Karen Elisabeth Heskja, leder for DNB Venture (Stavanger, Oslo)
  • Kathrine Myhre, administrerende direktør for Norway Healthtech (Oslo)
  • Kjell Skappel, administrerende direktør i TD Veen (Stavanger)
  • Rolf Assev, partner i Startuplab (Oslo)
  • Roger Sørheim, professor og leder for Entreprenørskolen ved NTNU (Trondheim)

Juryen skal kåre de beste selskapene både i en tidlig oppstartsfase og for det som på bransjespråket kalles vekstfasen.

Oppstartsfasen går fra starttidspunktet frem til vekstfasen, som kjennetegnes ved at selskapene har ferdige produkter/tjenester og en forretningsmodell som er testet og fungerer i markedet. Disse er klare for en større oppskalering med betalende kunder (ikke pilotkunder).

Dermed sammenlignes ikke selskaper med en god idé og en lovende start med aktører som er godt i gang og kanskje tjener gode penger.

Juryen vil velge ut vinnere i fire kategorier:

  • Oppstartsselskaper med privatkunder.
  • Vekstselskaper med privatkunder.
  • Oppstartsselskaper med bedriftskunder.
  • Vekstselskaper med bedriftskunder.

(Bedriftskunder inkluderer offentlige aktører)

Dette er kriteriene:

  • Fremgang: Særlig siste år kan for noen selskaper måles i omsetning eller overskudd, men for oppstartsselskaper kan også brukervekst, viktige nye kunder, tekniske gjennombrudd og evne til å tiltrekke seg viktig kompetanse og kapital være avgjørende fremgang, særlig i en tidlig fase.
  • Vekstpotensial: Hvor skalerbar forretningsmodellen er, størrelsen på markedet selskapet sikter mot, og hvor godt gründerne har sannsynliggjort at selskapet kan ta en betydelig andel.
  • Innovasjon: Om selskapet har utviklet noe som skiller seg vesentlig fra tidligere produkter/tjenester eller om forretningsmodellen skiller seg fra etablerte konkurrenter på en måte som får stor effekt. Er det en kopi av tilsvarende tjeneste i utlandet? Er det søkt/innvilget patenter?
  • Effekt: Har selskapets tjenester eller produkter en betydelig positiv samfunnsmessig innvirkning, for eksempel ved å redusere miljøutslipp, spare tid for folk eller bedrifter, få flere i jobb eller senke sykefraværet?

Disse selskapene kan delta:

  • Utvikler teknologi for å skape nye tjenester eller produkter, eller bruker teknologi til å endre måten tradisjonelle bransjer/tjenester fungerer. Bedrifter som hovedsakelig selger timebaserte tjenester eller produkter utviklet av andre, passer ikke inn i denne sammenhengen.
  • Er i oppstarts- eller vekstfase, ikke senere «driftsfase» med saktere vekst (under 15 prosent årlig siste to år).
  • Gründerne er ikke er kjøpt ut av profesjonelle investorer.

Dette er fristen:

Tidlig innmelding er en stor fordel fordi oversikten over gründerselskapene publiseres underveis, og tidlig innmelding vil dermed gi bedre synlighet.

Endelig frist er 1. mars.

Meld på din bedrift her

Hør DN-podkasten «Finansredaksjonen».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ikke hatt mulighet til å stå to uker i Burgund-kø? Merete Bø har løsningen for deg likevel
DNs vinekspert har smakt seg gjennom vinene som i morgen legges ut for salg på Vinmonopolets spesialbutikker.
06:26 Min
Publisert: