Ingen norske teknologigründere har så langt klart å få status som «enhjørning», et privateid selskap verdt over en milliard dollar, selv om våre nordiske naboer har fostret flere. Videokonferanseselskapet Pexip er blant de heteste norske kandidatene.
«De har konsistent høy vekst, og årlige abonnementsinntekter har rundet 350 millioner kroner. Det er en ekstremt skalerbar plattform» heter det i begrunnelsen til juryen i «Årets gründere», som kårer Pexip til vinner av den ekstremt tøffe klassen «vekstselskaper med bedriftskunder».
«Årets gründere» er DNs kartlegging og kåring av Norges fremste gründerselskaper, med 277 påmeldte bedrifter.
– Vi føler på en måte at vi har lykkes veldig bra så langt, men vi er i startgropen for neste fase, sier operativ direktør og medgründer Michel Sagen.
Valgte ut seks slike selskaper
Pexip og innfusjonerte Videxio er to av selskapene som brøt ut av den norske videokonferansegiganten Tandberg, i kjølvannet av Ciscos oppkjøp for ni år siden. Pexip lager også videokonferanser, men uten å levere en eneste maskin.
Alt er programvare, og det selges som årlige abonnementer, såkalt «programvare som en tjeneste». Blant selskapene juryen valgte ut som ekstra spennende i finalen var det hele seks slike selskaper, nemlig Signicat, Ardoq, Boost AI, Disruptive Technologies og Dogu.
– Jeg tror det er her vi får den første norske enhjørningen, sier gründer og investor Are Traasdahl.
Les om vinnerne og selskapene i DNs "Årets gründere"
Les om 277 av Norges fremste gründerselskaper og se hvilke en svært kompetent jury har valgt ut som vinnere i fire kategorier, som publiseres i løpet av påskeuken.
Les om vinnerne av "Årets gründere"Han har satt av 250 millioner kroner i investeringsselskapet Spring Capital til å investere i nettopp slike abonnementsbaserte programvareselskaper, som har muligheter til å nå et globalt marked. Traasdahl har en liste på rundt 200 selskaper som han følger med på, stort og smått medregnet.
– De er ofte priset bra og riktig fordi det er så mye forutsigbarhet rundt inntektene, og de har gjerne bruttomarginer på 80–90 prosent, og de kan spre seg geografisk enklere enn maskinvare og forbrukerrettede selskaper, forklarer han.
Derfor er vi best på bedrift
Hele 90 av de 277 selskapene som er med i DNs «Årets gründere» er av denne typen. Norge har mye færre teknologiselskaper rettet mot forbrukere enn Sverige, som har fostret giganter som Spotify, Klarna og Skype. Vi er bedre på programvare for bedrifter, påpeker Jostein Vik, partner i Trondheims-baserte Viking Venture.
– Det kan være en nisje, men som er stor nok når du går ut internasjonalt. Norge er tidlig ute og gode til å digitalisere tjenester, sier han.
Vik mener tidlig bruk av nettbank har gjort oss mer vant til selvbetjening, og at dette har smittet over på andre felt, og ført til en rekke nye tjenester. Han mener norsk programvare har fått et rykte for å ligge langt fremme.
Få oversikten over gründer-Norge
Lurer du på hva nyskapende norske gründere utvikler? Vil du vite hvem som har hentet investorkapital eller få oversikt over selskaper i ditt område, eller innen et felt som kunstig intelligens, maritim teknologi eller helseteknologi?
Se oversikten over gründer-NorgeEnhjørning
Mens et oljeselskap som Equinor prises til ti ganger deres årlig overskudd, prises abonnementsbaserte programvareselskaper gjerne basert på omsetningen, og den blir gjerne ganget med ti og noen ganger inntil 15 ganger, så lenge inntektene vokser raskt og de ikke mister kunder.
Pexip ble priset til tre milliarder kroner, ti ganger omsetningen, da de fusjonerte inn Videxio i høst. Ved årets slutt var de oppe i 37 millioner dollar i årlige abonnementsinntekter.
Pexip-ledelsen sier de ikke er opptatt av enhjørningsstatus, men hvis veksten fortsetter og inntektsstrømmen når 100 millioner kan de komme dit.
– Vi har absolutt planer for å nå 100 millioner dollar i årlige inntekter, og drar i alle spakene vi kan for å komme dit, sier administrende direktør Odd Sverre Østlie.
Quizselskapet Kahoot har også vært priset over tre milliarder kroner og etter det DN erfarer er de sammen med Pexip og Gelato det nærmeste vi kommer norske enhjørninger i dag. Men andre selskaper vokser også svært raskt, og trondheimsselskapet Signicat puster Pexip i nakken, med en omsetningsvekst på 43 prosent til 180 millioner kroner i 2018, også det rene abonnementsinntekter. De får nå en investering i hundremillionerklassen fra Nordic Capital, som skal hjelpe dem å vokser enda fortere. Nordic Capital blir majoritetseiere, men gründerne er med videre.
Vinnerstrategiene
Pexip er blitt nærmere 170 ansatte, men Østlie oppfatter det fremdeles som et lite selskap, på vei til å bli mellomstort. På veien har de tatt mange strategiske valg som andre kanskje kan ha nytte av.
– Hva er det viktigste dere gjør fremover?
– Vi hadde ikke vært der vi er uten menneskene, så det viktigste er at dette fortsatt skal være et bra sted der du kan påvirke retningen og endre verden, ha det gøy og jobbe med spennende og hyggelig mennesker. Dette er det vi skal bli virkelig gode på. Det kan skape et voldsomt moment som er viktigere enn ideer, teknologi og kapital, sier Sagen.
Ti strategier som har fungert for Pexip:
- Global kultur fra første dag, fra ansatte til investorer. Det er viktig å lykkes internasjonalt med en gang, ikke ta Norge, så Norden, så verden steg for steg. Tjenesten brukes i 175 land og blant de ansatte er det svært mange nasjonaliteter
- Velg riktige investorer. Ikke få inn investorer som er livredde for å prøve og feile seg frem internasjonalt – det blir veldig slitsomt.
- Salgsfokus fra start. Pexip har investert 50 prosent i utvikling og 50 prosent i salgs- og markedstiltak (nå økt til 60 prosent). Tidlige salgsfremstøt gir tilbakemeldinger fra kunder og man kan tilpasse produktet.
- Få tak i de beste utviklerne, hjemme og ute. Pexip har en omfattende rekrutteringsprosess og opplever at det er enkelt å få folk til å flytte til Norge.
- Gi eierskap, alle fulltidsansatte har eierandeler
- Når du passerer 40 ansatte kan ikke alle vite alt lenger og formelle ting og systemer må på plass for at selskaper skal skalere. Opplæring må være en del av dette, og er viktig for kulturbygging.
- Få inn lokalkjente i viktige markeder.
- Tør å eksperimentere- både med produkt, pris, forretningsmodell og nye markeder. Det er ingen skam å feile og trekke seg ut igjen og ha lært noe av det.
- Fokus er viktig, si mer nei enn ja til mulige nye retninger. I et marked med store globale aktører er det viktig å treffe med nisjen. Spesialløsninger til enkeltkunder er ikke skalerbart.
- Tenk hvordan selskapet skal bli lønnsomt fra dag én.
Juryens favoritter
Juryen understreker at det er umulig å være sikker på hvem som blir fremtidens suksesser, men de kan velge ut selskaper som imponerer og som man bør følge ekstra med på. Vekstselskaper rettet mot bedrifter er klassen med flest innmeldte selskaper, og juryen har valgt ut følgende toppgründere i denne klassen:
Ardoq – Gjør det mulig å endre bedriften raskere ved å gi bedriften oversikt over hvordan business og it henger sammen. Les om Ardoq her: Disse 50 gründerselskapene satser investorene fem milliarder kroner på
Disruptive Technologies – Lager små trådløse sensorer med svært lang batterilevetid, som selges som en tjeneste – du betaler for datastrømmen og analyse. Les mer: Nå verdsettes denne norske sensoren til nær milliarden
Sealab – Bruker avansert undervannskamera og kunstig intelligens til å identifisere individuelle laks, for å kunne overvåke helsen og gjøre driften bedre og mer bærekraftig.
Connect lng- Har utviklet metode for å transportere flytende naturgass (lng) mellom skip og land og har fått et kraftig kommersielt gjennombrudd.
Dogu – Gjør salgsarbeid til et spill for å øke motivasjonen. Har vokst kraftig med gode resultater og lite innskutt kapital, og skal nå vokse i utlandet ed hjelp av investormillioner.
Signicat – Lager id-løsninger for nettjenester, særlig bank og forsikring og har økt omsetningen fra 54 til 178 millioner kroner på tre år. Les mer: Tekno-trøndere verdsettes til milliardbeløp
Boost.ai – Sandnesselskap som har vokst fra en halv million til 35 millioner i omsetning på to år med sine kunstig intelligente chatboter. Les hvordan lykken snudde: De fikk nei, nei og nei – slik overlevde gründerne en tøff start(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les om vinnerne og selskapene i DNs "Årets gründere"
Les om 277 av Norges fremste gründerselskaper og se hvilke en svært kompetent jury har valgt ut som vinnere i fire kategorier, som publiseres i løpet av påskeuken.
Les om vinnerne av "Årets gründere"