Eggene knekkes i rasende fart, 12 av gangen, opptil 100.000 i timen i Norturas eggknekkeri i Revetal i Vestfold. Plommer og hvitte flyter av sted i strie strømmer for å bli kaker og andre matvarer, mens skallene faller ned i kjelleren, der en patentert prosess skiller skall til jordforedling fra eggehinnene – som blir et nytt medisinsk produkt.

– Det kan få vanlige sår til å gro mye raskere, men det viktigste er at det kan lukke sår som ellers ikke gror, sier gründer og daglig leder Ralf Schmidt, ivrig.

Biovotec-gründer Ralf Schmidt (til venstre) ser eggene rulle inn i «knekkeren», som sender skall ned i kjelleren. Fabrikksjef i Nortura Atle Chrisiansen har investert i anlegget som separerer egghinnene fra skallene, som blir til jordforbedring og satser nå på å tjene penger på avfall de tidligere måtte betale for å håndtere.
Biovotec-gründer Ralf Schmidt (til venstre) ser eggene rulle inn i «knekkeren», som sender skall ned i kjelleren. Fabrikksjef i Nortura Atle Chrisiansen har investert i anlegget som separerer egghinnene fra skallene, som blir til jordforbedring og satser nå på å tjene penger på avfall de tidligere måtte betale for å håndtere. (Foto: Marte Christensen)

Som mange gründere blant de 277 selskapene i DNs «Årets gründere» er han drevet av ønsket om å gjøre en forskjell – samt drømmen om å bygge noe stort og eget. «Årets gründer» er en kartlegging og kåring av Norges fremste nyskapende gründere, og Biovotec gikk helt til topps i klassen for oppstartsselskaper rettet mot forbrukere.

– En av de store helseutfordringene i Norge, og verden for øvrig, er å få vanskelige sår til å gro. Pasienter kan ha åpne sår i årevis, som det er store smerter forbundet til, skriver juryen i sin begrunnelse, og legger til at det skal bli svært spennende å følge selskapet fra oppstart over i skalering, når produktet etter planen lanseres neste år.

Biovotec ble til over en flaske god vin og basert på et «kjerringråd» som sa at hinnene innenfor eggeskallet har legende egenskaper for sår. Fem år senere har de kjøpt opp teknologi for å skille egghinner fra skall og utviklet en metode for å skille ut de aktive stoffene. Disse stoffene støpes inn i et slags papir som oppløser seg ved fuktighet, og legger igjen de helbredende stoffene rundt sår.

Tester på griser har ifølge selskapet vist svært god legende effekt, og hvis testene som nå gjøres på mennesker går som planlagt, kan legemiddelet være godkjent og klart for salg til helsevesenet i starten av neste år. De er også i samtaler med en apotekgigant som kan gi salg av legende plastre til forbrukere innen et par år.

Biovotecs middel kan sprayes på plastre eller lages som egne ark, som det Ralf Schmidt her viser frem. Det legges på såret og løser seg opp når det blir fuktig, men han kan ikke bruke det på såret han fikk på nesen etter å ha operert bort en føflekk. – Nei, produktet vårt er ikke godkjent ennå, så det er ikke lov, sier han.
Biovotecs middel kan sprayes på plastre eller lages som egne ark, som det Ralf Schmidt her viser frem. Det legges på såret og løser seg opp når det blir fuktig, men han kan ikke bruke det på såret han fikk på nesen etter å ha operert bort en føflekk. – Nei, produktet vårt er ikke godkjent ennå, så det er ikke lov, sier han. (Foto: Marte Christensen)

– Får vi til det, er det stort – som oppfinnelsen av binders, sier Schmidt.

Sårbehandling er et gigantisk problem globalt, særlig blant eldre, som kan ha sår som aldri gror, eller som tar over et år å lege. Ifølge Schmidt finnes det alternativer som er like effektive som deres, men disse er så dyre at bruken er svært begrenset, også på sykehus.

– Det er for mye innen medisin som utvikles for noen få tusen i verden som kan betale dyrt, sier Schmidt, som sier mye arbeid har gått med til å holde produksjonskostnadene nede.

For fire år siden dukket det opp et fransk alternativ som er like billig som det Biovotec kan klare, men ifølge Schmidt langt mindre effektivt. Urgo Medical selger nå slike produkter for nesten en milliard kroner årlig.

Skal egentlig feile

Schmidt er klar på at risikoen i selskapet har vært skyhøy og ga seg selv ti prosent sjanse i starten.

– Dette er en reise som egentlig ikke skal lykkes – et nytt biomateriale ingen har brukt før som skal settes i kontakt med blod. Det er ekstremt mye jobb for at det skal være sikkert, sier han.

Nå er produktet til utprøving på mennesker ved Imperial College i England, og resultatene er ifølge Schmidt veldig lovende. Men for halvannet år siden kunne det vært kroken på døren, da et problem ble oppdaget mot slutten av en test på griser.

– Sårene vokste for fort og innkapslet avfallsstoffer, sier han.

Det hastet med å finne ut hva som var galt, og en forsinkelse på ni måneder måtte finansieres med en ny London-basert investor, som gikk inn med 30 millioner kroner. Hadde løsningen feilet, kunne det lett vært slutt, men nå mener Schmidt de er på langt tryggere grunn.

– Som gründer må du ha stayerevne, men den må være balansert så du er villig til å drepe prosjektet hvis du ikke får resultatene, sier han.

Få oversikten over gründer-Norge

Lurer du på hva nyskapende norske gründere utvikler? Vil du vite hvem som har hentet investorkapital eller få oversikt over selskaper i ditt område, eller innen et felt som kunstig intelligens, maritim teknologi eller helseteknologi?

Se oversikten over gründer-Norge

Gryende norsk industri

Som de fleste andre norske gründere innen helseteknologi har Biovotec måttet dra ut av Norge for å finne sine første kunder. Norge mangler store selskaper i industrien som kan drive frem utviklingen, påpeker Schmidt.

Likevel er helse og medtech en av de største gruppene selskaper som er meldt inn til DNs «Årets gründere». 56 av 277 selskaper i den kombinerte kartleggingen og kåringen, er slike selskaper.

– Det er en helt enorm vekst, sier Kathrine Myhre i Norway Healthtech, som har fulgt industrien tett i mange år, og som var med i juryen i «Årets gründere».

Hun viser til en Menon-rapport som sier at hele 12 prosent av helseindustrien i Norge er oppstartsselskaper, mens snittet i andre bransjer er 2–3 prosent.

– Det representerer et enormt vekstpotensial, sier hun og viser til at eksporten i fjor vokste 15 prosent til 23,6 milliarder kroner.

Ifølge Myhre fantes det slett ikke noe miljø for å skape bedrifter innen helse for ti år siden. Nå er støtteapparatet bedre, og flere investorer har lært seg å kjenne bransjen. Men det er mye som kan bli bedre, ikke minst tilgangen til helsevesenet som kunder.

Biovotec-gründer Ralf Schmidt vil lage super-plaster av eggeskall.
Biovotec-gründer Ralf Schmidt vil lage super-plaster av eggeskall. (Foto: Marte Christensen)

– Reglene for samhandling er uklare og frykten for å gjøre noe galt har fått råde i innkjøpsprosesser. Man vet ikke hva som finnes på markedet og etterspør dermed kanskje ikke det mest fremtidsrettede når man utlyser anbudskonkurranser sier hun.

To plastre blant topp-bedriftene

Juryen kåret til slutt Biovotec som vinner i sin klasse, men det var flere sterke konkurrenter som ble diskutert, og fire ble plukket ut som spesielt spennende selskaper. Jurymedlem Rolf Assev i Startuplab understreker at det er vanskelig å si hvilke oppstartsselskaper som vil gjøre det best i fremtiden, men at dette er selskaper med ekstra stort fart og spennende konsepter.

Blant selskapene som nådde opp er ett helseteknologiselskap til, Onio, som utvikler noe alle småbarnsforeldre trolig ser behovet for – et plaster som måler kroppstemperaturen konstant.

– Sensoren er trådløs, opererer uten batteri, og settes på som et komfortabelt plaster, som plasseres enten på pannen eller brystkassen, sier gründer Kjetil Meisal.

Man slipper altså ubehagelige målinger med termometer, og dataene sendes til en app på mobilen. Dermed kan man få alarm ved store endringer, og når man måler hele tiden, kan febermønstere hjelpe til å avsløre noen typer sykdommer, forteller Meisal.

Totalt er det fem helse- og medisinteknologiselskaper blant vinnere og juryens favoritter i de fire klassene i «Årets gründere».

Juryens andre favoritter

Juryen understreker at det er umulig å være sikker på hvem som blir fremtidens suksesser, men de kan velge ut selskaper som imponerer og som man bør følge ekstra med på. Ved siden av vinneren har de valgt ut følgende toppgründere i denne klassen:

Fra venstre: Kjetil Meisal og Runar Finanger er gründere i Onio, sammen med Vemund Kval Bakken.
Fra venstre: Kjetil Meisal og Runar Finanger er gründere i Onio, sammen med Vemund Kval Bakken. (Foto: Eget foto)

ONIO as – Har utviklet et trådløst plaster som måler feber kontinuerlig uten å trenge inn i kroppen – et fantastisk godt eksempel på at nordmenn er gode på å anvende kunnskap og teknologi i nye områder. Les Onios innmelding til «Årets gründere»

Deborah Karlsen, Snorri Valdemarsson, Svein Grindheim, gründer Monica Vaksdal, Marcus Landschulze, Tristan Hollande og Michel Wolfstirn i Think Outside. (
Deborah Karlsen, Snorri Valdemarsson, Svein Grindheim, gründer Monica Vaksdal, Marcus Landschulze, Tristan Hollande og Michel Wolfstirn i Think Outside. ( (Foto: Think Outside))

Think Outside as – Har resirkulert kunnskap fra oljebransjen for å lage en radarløsning som monteres på ski og analyserer snøen for å gi varsel om rasfare. Les om kriser Think Outside og andre selskaper har overlevd her

Administrerende direktør Bernt Øivind Børnich til venstre, ingeniør Jesper Smith og operativ direktør Stein Erik Maurice til høyre ---
Administrerende direktør Bernt Øivind Børnich til venstre, ingeniør Jesper Smith og operativ direktør Stein Erik Maurice til høyre ---

Halodi Robotics as – Utvikler teknologi med stort kommersielt og samfunnsmessig potensial. Selskapet bygger roboter som skal kunne jobbe sammen med mennesker og har utviklet en egen avansert elektromotor som er solgt til flere globale selskaper som har dem til utprøving. Les selskapets innmelding til «Årets gründere» her

Geiter utstyrt med Nofence sitt halsbånd brukes blant annet av folk med store eiendommer, samt kraftselskaper, som ønsker å holde naturen i sjakk med biologiske klippere.
Geiter utstyrt med Nofence sitt halsbånd brukes blant annet av folk med store eiendommer, samt kraftselskaper, som ønsker å holde naturen i sjakk med biologiske klippere. (Foto: Eget foto)

Nofence as – Solcelledrevet GPS-enhet som varsler dyrene når de nærmer seg usynlige gps-grenser. Brukes av folk med stor tomt, bønder, kraftselskaper og kameleiere i Kuwait. Les selskapets innmelding til «Årets gründere» her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les om vinnerne og selskapene i DNs "Årets gründere"

Les om 277 av Norges fremste gründerselskaper og se hvilke en svært kompetent jury har valgt ut som vinnere i fire kategorier, som publiseres i løpet av påskeuken.

Les om vinnerne av "Årets gründere"