– Vi har tilgang på flinke mentorer, og det er ekstremt mye ressurser på bygget her. Folk stiller opp, sier Adriatik Håti (26) og Martin Flatset Kanck (22), som går tredje år på BIs entreprenørlinje og driver et vinimportselskap som omsetter for rundt én million kroner i år.
De to er blant 18 selskaper som deler åtte kontorer i startuphuben i underetasjen på BI i Nydalen, og forteller at de stadig får medstudenter innom som vil diskutere ideene sine med dem.
Det er mange oppstartsvirksomheter som har kommet ut fra BI- bygget de siste årene, viser en gjennomgåelse av bakgrunnen til 50 av de mest profilerte gründerselskapene i Norge. Gründerne i selskaper som Xeneta, Jottacloud, Nabobil og Tribe studerte alle ved BI, og med 12 selskaper på listen tar skolen annenplassen. BI ligger langt foran NHH og giganten Universitetet i Oslo, men kommer til kort mot Trondheims 15 plasseringer på listen.
– Det virker som om NTNU har vært veldig flinke, og de har fått opp en entreprenørskole og gründerbrakke, sier Thorvald Thorsnes, som selv er gründer i Flexify, selskapet som har gjennomført gjennomgangen.
Starter – og flytter
NTNU kan også skilte med flest tunge teknologiske selskaper – som Fusetools, Disruptive Technologies, Tapad og Remarkable. Universitetet har veldig fokus på entreprenørskap og kommersialisering av forskning, forteller Åse Straume, inkubatorleder for NTNU Accel.
Men listen avslører også ett punkt der Trondheim sliter – nesten samtlige av de 15 gründerne fra NTNU holder nå til i Oslo.
– Vi har en utfordring der, og er veldig opptatt av å bygge et miljø her så selskapene vil bli etter at eksamen er ferdig, sier Straume, som sier nesten alle selskapene er startet i Trondheim, og mange har vært innom både NTNU Accel og Startuplab i Oslo.
– Det er vel også flere investorer i Oslo?
– Ja, men vi bygger opp et veldig bra investornettverk her også. Vi må få frem en kultur for å investere i tidligfaseselskaper, sier Straume.
Advarer mot raske penger
Thorsnes understreker at listen ikke er en vitenskapelig undersøkelse, men mener den kan gi en pekepinn. Sammen med sine medgründere i Flexify tok de utgangspunkt i søk i Brønnøysundregistrene og supplerte med informasjon fra media og konferanser. Søkene har fokusert på teknologi og nett-relaterte bransjer, og han regner med at andre er underrepresentert. Flexify er selv et oppstartsselskap, som jobber med å koble selskaper og frilansere.
BI gjør det skarpt, selv om de ikke utdanner ingeniører, og blant selskapene på listen er faktisk økonomene den største gruppen, med 23 gründere, fulgt av 18 ingeniører.
En fjerdedel av gründerne har studert en form for entreprenørskap, og på BI starter årlig 100 studenter på denne linjen.
– De må feile, ellers kan det gå veldig galt, sier Tor Haugnes, som leder linjen.
Han er opptatt av å skjerme de yngste selskapene mot både investorer og presse den første tiden.
– Pengene vil ofte gjøre noe med teamet og det kommer mange motiver inn. Og man må vite når du skal gi dem oppmerksomhet og når de skal vokse. Hvis de er høye på seg selv og får noen millioner fra en investor kan det godt være det skjærer seg, sier han.
Boble for entreprenørskap
I løpet av det treårige programmet skal alle ha startet en studentbedrift eller et aksjeselskap. Haugnes mener studietiden bør brukes til å prøve seg frem, og så kommer investorene når teamet og produktet har satt seg.
– Studiene er en bra boble for entreprenørskap, den beste tiden i livet ditt til å starte noe, og jeg vil oppfordre flere til å prøve. For det du ikke får til er det du lærer mest av, sier han.
Håti anbefaler unge gründere om å være åpne med planene sine, for tilbakemeldingene kan spare dem for smertefulle tabber. Det har han selv fått erfare.
– Jeg startet et annet selskap der jeg har gått et par hundre tusen kroner i minus. Man er kanskje litt naiv og har litt mye tro på seg selv, men det har gjort det lettere denne gangen, sier han om sitt nye selskap.
Hans nye selskap har spesialisert seg på vin fra Kosovo, der han har familie.
Utenlandske vibrasjoner
Et påfallende trekk ved de 50 gründerne på listen er andelen som har tatt hele eller deler av utdannelsen i utlandet. Den er på hele 54 prosent*, en meget solid andel. Utenlandslisten toppes av USA med 12 gründere, der fem av dem har gått på UC Berkeley. Storbritannia er nummer to med fire, tre av dem fra London School of Economics.
Andelen som kun har studert i utlandet er imidlertid ikke så høy, kun tre gründere av femti. De fleste har tatt deler eller mye av utdannelsen i Norge.
Menn dominerer listen, og kvinneandelen er på femten prosent.
Ellers er det verdt å merke seg at hele seks av gründerne har studert industriell økonomi, de fleste ved NTNU, blant dem Are Traasdahl, som startet Tapad, Magnus Wanberg i Remarkable og Anders Lassen, som er gründer i Fusetools.
– Det er en kombinasjon av ingeniør og business og ble startet som linje ved NTNU på 90-tallet. Så er det kopiert på Ås, i Stavanger ble startet ved Universitetet i Oslo i fjor, sier Thorsnes.
*Utenlandsandel rettet fra 52 prosent etter tips fra gründeren i Cloud Insurance, som har studert ved UC Berkeley(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
