Det er tydelig at de brenner for jobben.

Mats Simonsen (35) og Silje Solberg (34) fullfører hyppig hverandres setninger, og armer og hender gestikulerer bestemt i luften når de forklarer.

– Klimaendringenes største utfordring er å få alle til å jobbe sammen. Både stat, næringsliv og enkeltmennesker. Vi ønsket å finne ut hvorfor dette var vanskelig, sier Solberg.

For fem år siden hadde de begge faste jobber med god inntekt. I dag driver de en miljøbedrift med millionunderskudd.

– Å gjøre noe meningsfylt er ikke i seg selv en god forretningsmodell. Det er viktig med utsikt til sunn økonomi i bedriften, sier daglig leder i StartupLab Alexander Woxen.

Silje Solberg og Mads Simonsen har opplevd at flere har banket på døren deres og bedt om å få jobbe for dem med i Ducky.
Silje Solberg og Mads Simonsen har opplevd at flere har banket på døren deres og bedt om å få jobbe for dem med i Ducky. (Foto: Gorm K. Gaare)

Arrangerer klimakonkurranse

Kjøttkutt, flyskam og streikende klimaungdom sirkulerer stadig i mediene, og temaet er like hett som de klimaengstelige mener jordkloden er.

For Simonsen hadde denne uroen allerede slått dype røtter i 2014 da han jobbet som oljeingeniør.

– Jeg så at jobben min var med på å forsterke klimaproblemet – ikke løsningen. Bekymringen hadde liten innflytelse på sjefene og ledelsen. Det frustrerte meg, sier han.

Gjennom jobben møtte han en dag Solberg og Johan Eilertsen. De delte samme frustrasjon, og bestemte seg for å starte selskapet Ducky, som hjelper enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter med å kutte klimautslipp billigst mulig.

Dette gjøres ved at bedriftens ansatte deles inn i lag, som gjennom to uker konkurrerer om å ha minst klimautslipp. De klimavennlige tiltakene, som å sykle til jobben eller ta kortere dusjer, føres inn i en app for å holde oversikt.

– Gjennom pilotkundene våre så vi at bedrifter slet med en grønn omstilling, uten å ha de ansatte med på laget. Vi ser at appen skaper det engasjementet som trengs for dette, sier Solberg.

Holdt på å gå konkurs

I dag har Ducky 14 fulltidsansatte med hovedkontor i Trondheim.

Men til tross for engasjementet har Ducky siden 2015 hatt et driftsresultat på rundt minus 1,8 millioner kroner. De har også vært nær konkurs.

– I 2017 var det krisemøter og ingen penger. Dagen etter ringte heldigvis Ikea, og vi fikk i gang et stort prosjekt med Innovasjon Norge, sier Simonsen.

I 2018 hadde de også en finansieringskampanje med Folkeinvest, som ble stanset av Finanstilsynet. Løsningen ble å lansere en egen kampanje, der de klarte å hente inn tre millioner kroner.

– Grunnen til minus i regnskapet er at vi setter deler av de ansattes lønn som gjeld, istedenfor å dele ut eierandeler. For oss er ikke penger det viktigste, men å skape en rask bærekraftig endring.

– Men dere trenger også penger for å leve?

– Ja. Vi har hatt en periode der vi har tynt budsjettet lenge, og dette har vært frustrerende. Men nå merker vi at hjulene ruller, og vi har flere store prosjekter på gang som vi nå trenger, sier Simonsen, og understreker at de regner med å øke inntektene fra to til seks millioner kroner i 2019.

Deres siste avtaler er blant annet med Asplan Viak som deltaker i Klimabrølets bedriftsutfordring, samt flere fylkeskommuner i forbindelse med klima-NM for videregående skoler i 2020.

Ser ny gründer-trend

Det finnes ingen statistikk på oppstartsbedrifter innen miljø og klima, men Alexander Woxen i StartupLab sier at de ser en økning, spesielt blant unge gründere.

For disse start-upene understreker han viktigheten med en bærekraftig forretningsmodell.

– Men vi er forsiktige med å forhåndsdømme. Mange suksessfulle gründere tilpasser seg raskt og ender gjerne et litt annet sted enn hvor de startet, sier han, og fortsetter:

– Så må man huske at det tar tid å tjene penger. Flere bedrifter er ofte nær konkurs før de lykkes, og de fleste selskaper vil gå i tap de første årene.

DN skrev nylig om at Innovasjon Norge nå finansierer 20 prosent flere miljøprosjekter enn for fire år siden. Woxen tror markedet har endret seg.

– Vi ser at det innenfor miljø er en liten oppblussing. Det ser sånn sett ut til at det er en god bølge for miljø-startuper nå, sier Woxen.

Silje Katinka Jansen er høyskolelektor for entrepenørskaplinjen ved BI, og sier også de ser et stort trykk av studenter som er opptatt av klima og bedriftsoppstart.

– Det som kjennetegner dem er ofte at de må finne en kombinasjon mellom å løse problemer og tjene penger. Det er en utfordring. De må være villig til å tilpasse deg for å finne punktet mellom det økonomiske og den grønne bærekraften, sier Jansen.

Fra Tromsø til Sør-Afrika

Ifølge Ducky har rundt 30 bedrifter og 15.000 personer har tatt i bruk deres tjenester.

I en grønnkledd kantine hos Norconsult i Trondheim unngår flere ansatte bevisst kjøttpålegget, og over bordene går praten om sykling til jobb eller kutt i strømbruk.

– Norsk næringsliv er i startgropen på klimafronten, men vi ser at bærekraft er noe flere bedrifter har som et viktig element. For å være gode rådgivere må vi selv være bevisste på hva dette innebærer, sier direktør Øyvind Wanderås.

Norconsult i Trondheim satser nå hardt på å øke de ansattes bevissthet rundt klima og miljø. Utenfor kantinen har de blant annet plantet urter. Fra venstre: Silje Solberg (Ducky), Nina Eklo Kjesbu, Guro Thue Unsgård og Øyvind Wanderås fra Norconsult og Mads Simonsen (Ducky).
Norconsult i Trondheim satser nå hardt på å øke de ansattes bevissthet rundt klima og miljø. Utenfor kantinen har de blant annet plantet urter. Fra venstre: Silje Solberg (Ducky), Nina Eklo Kjesbu, Guro Thue Unsgård og Øyvind Wanderås fra Norconsult og Mads Simonsen (Ducky). (Foto: Gorm K. Gaare)

Bedriften er midt i et Ducky-program. 275 ansatte, en deltagelse på 77 prosent, er fordelt inn i 20 lag, som konkurrerer om å ha minst klimautslipp. I løpet av de tre første dagene sparte de inn en biltur tilsvarende fra Tromsø til Sør-Afrika.

– Valgene vi tar gjennom jobben kan igjen påvirke kundene våre og valgene de tar. Det er lett å tenke at hva jeg gjør ikke har noe å si for klima, men egentlig kommer alle utslippene fra hvilke varer og tjenester vi etterspør, sier rådgiver og sivilingeniør Nina Eklo Kjesbu.

Silje Solberg sier de daglig får henvendelser fra hele verden.

– Vi opplever at svært mange vil bidra en bærekraftig utvikling. De vet bare ikke hvordan å starte, sier hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.