– Det er litt utålmodighet i næringen i Norge for å få dette på plass så fort som mulig, sier Geir Olsen, statssekretær i Finansdepartementet.

Han sender nå et brev til Finanstilsynet med beskjed om å lage en «regulatorisk sandkasse» for finansteknologi så fort som mulig, og senest innen utgangen av 2019, som er fristen Stortinget har satt.

Målet er å gjøre det lettere for finansteknologiselskaper å teste ut ideene sine gjennom veiledning, samt at man kan lempe på enkelte krav til styring og kontroll som stilles til store etablerte aktører.

Finansdepartementet vil ikke spesifisere hvilke krav det kan bli lempet på, men krav til styresammensetting er blitt nevnt av andre. Mange unge selskaper har hatt en trang fødsel med dagens system.

– Vi måtte bruke de ni første månedene på å skrive søknad før vi kunne gjøre utvikling. Hadde vi hatt dette, kunne vi startet utviklingen med en gang, parallelt med søknaden, sier Espen Einn, gründer i Payr, et selskap som forenkler regningsbetaling.

Trengte gratishjelp

Payr fikk innvilget konsesjon som betalingsforetak etter ifølge Einn å ha brukt 2000–3000 timer på søknaden, og sier de måtte klare seg uten los fra Finanstilsynet. Tilsynets rolle er nemlig ikke å gi råd om hvordan man oppfyller kravene, det skal bare sjekke om de er oppfylt.

– Vi hadde ikke klart det uten massiv hjelp og arbeid uten betaling fra advokatselskaper som strakte seg langt i håp om senere oppdrag, sier Einn.

Les hvordan en lang prosess mot konsesjon tæret på ressursene til Monner: – Vi var kort tid unna å måtte gjøre dramatiske tiltak dn+

Han gir IKT-Norge mye ære for å ha tatt opp temaet og kjempet for saken i to år.

Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.
Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– At en regulatorisk sandkasse nå blir en realitet, er en stor seier for hele fintech-bransjen, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.

Også Jan Digranes i Finans Norge er glad for nyheten.

– Norge ligger langt fremme på finansteknologi og bør ha fordeler i forhold til andre land. Dette kan danne grunnlaget for at norsk finansteknologi får en viktig posisjon internasjonalt fremover, sier han.

Britisk modell

Einn sier det er viktig hva slags «sandkasse» man får, og vil gjerne ha noe som ligner det britiske systemet, som også var det første landet som innførte slike regler i Europa. Det ønsket får han trolig oppfylt, for statssekretær Olsen forteller at Finansdepartementet og Finanstilsynet nylig var på studiereise til England, og lot seg overbevise. Olsen sier kriteriene de har satt opp ligner veldig på den britiske ordningen.

– Ligger Norge etter og har dårlig tid?

– Nei. Det er bare Storbritannia, Danmark og Nederland som har en slik ordning. Men vi synes det er en veldig god idé, og både vi og Finanstilsynet er mer overbevist etter å ha vært i Storbritannia, sier han.

Han er usikker på om dette vil utløse noen flom av nye bedrifter, og sier det bare har vært tre selskaper innom den danske ordningen siden den ble innført i april, mens rundt 100 har benyttet muligheten i Storbritannia de siste to årene.

Kaster ikke bort to år av livet

Målet med den nye ordningen er å gjøre det lettere å teste ut nye ideer med kunder i liten skala, og få veiledning i en begrenset periode. Det innebærer ikke at det blir fritt frem, eller at de endelige kravene blir enklere, noe heller ikke Einn ønsker.

– Det blir en enklere måte å teste om ideen holder vann eller ikke på. Hvis du har en idé som er dårlig, er det fint om du kan teste det ut og finne ut av det på to måneder, istedenfor å bruke to år av livet ditt på det.

Tilsvarende mener han det er en fare for at ideer nå blir forkastet fordi gründere gir opp.

– Du kan tenke at det er for vanskelig å finne ut om det er liv laga, men hvis du prøver kan det vise seg at den er genial. Hvis man får testet konseptet, blir det også mye lettere å hente penger og komme i gang, sier han.

«Rigget for store bankkonsern»

Freihow i IKT-Norge er veldig glad for at det endelig blir en norsk ordning, men understreker at det er mer som må til før Finanstilsynet er godt rigget for å skape nye norske fintech-bedrifter.

– Det vi ser i dag, er et tilsyn rigget for store bankkonsern og tradisjonelle finansielle tjenester. Myndighetene må endre seg i takt med bedriftene de regulerer, og vi trenger et team hos Finanstilsynet med dyp teknologiforståelse, som kan møte fintech-aktører på en måte som ivaretar behovene til disse nye aktørene, sier hun.

Hun mener det er dramatiske forskjeller på hvordan de nye bedriftene jobber i forhold til tradisjonelle finanskonsern, og at tilsynet må endre seg.

– Det krever en kulturendring hos myndighetene, en raskere, smidigere måte å jobbe med bedriftene på, sier hun.

Finanstilsynet ønsker ikke å kommentere utsagnene til IKT-Norge. Kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad opplyser om at de opprettet en nettside med informasjon for fintech-selskaper høsten 2017 og at de ifølge tildelingsbrevet for 2018 fra Finansdepartementet skal "yte rådgivning og vurdere regelverksendringer som kan bidra til en sunn utvikling av markedet for fintech i Norge."

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik skriver du en god jobbsøknad: Dette skal med, og dette styrer du unna
02:51 Min
Publisert: