– Jeg er helt ubrukelig som forretningsmann. Da jeg solgte bilen min, reduserte jeg prisen kjøperen ville betale med 10.000 kroner. Så businessen overlater jeg til andre, sier Ole-Christoffer Granmo og smiler.
Det er 33 år siden professoren og direktøren ved Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved Universitetet i Agder som tiåring fikk sin første datamaskin på gutterommet i Skien.
Slo legene
Siden 2005 har Granmo forsket på kunstig intelligens.
– Språk har vist seg å være vanskelig å tolke riktig for datamaskiner. Språket varierer så mye fra fagfelt til fagfelt og fra ett miljø til et annet. Jeg ville utvikle en helt ny teknikk basert på et sett algoritmer der en maskin kan lese tekst og tolke og forstå essensen, sier Granmo når DN møter ham i kantinen i Universitetet i Agders campus i Grimstad.
Resultatene av forskningen var så lovende at Granmo tok kontakt med en bekjent, Svein Olaf Olsen (63), for å etablere et selskap med sikte på kommersialisering av forskningen. Olsen har blant annet bakgrunn fra Color Line og som reiselivsdirektør for Kristiansand-regionen.
– Jeg trengte en markedsmann, en som var veldig forskjellig fra meg, sier Granmo og forklarer at det unike med programmet er at det er selvlærende.
– Det kan raskt lese store mengder tekst, på alle språk, og lære og forstå konteksten, forklarer han.
Gjennom et samarbeid med Sørlandet sykehus har systemet blitt fôret med 800.000 pasientjournaler. Og våren 2017 laget sykehuset det Granmo betegner som gullstandarden; systemet fra Anzyz leste gjennom 200 journaler for å finne mulige allergier og fikk en treffprosent på 92,6 prosent, langt høyere enn leger har mulighet til å klare i pressede situasjoner med liten tid.
Tidlig ute
Men det er ikke bare innen helse Granmo ser store muligheter for teknologien til Anzyz.
– En kan tenke seg på lovområdet med domsavsigelser i mange land i Europa der vårt system vil kunne hente ut alle relevante dommer uansett språk. Det samme gjelder innen forskning der det publiseres enorme mengder artikler og der en kan koble informasjon fra disse på tvers av alle fagfelt. Og så har du innen sikkerhet og overvåkning av trusselbildet der vi kan måle temperaturen i bestemte miljøer i eksempelvis sosiale medier.
Facebook-gründer Mark Zuckerberg sa til den amerikanske kongressen i april at kunstig intelligens innen fem til ti år vil løse problemet med hatefulle ytringer på Facebook.
– Vi har løsningen allerede i dag. Og vi har benchmarket vårt system mot det giganter som Google og Facebook bruker, sier Granmo.
Kan redde liv
Geir Thore Berge (42) holder på med en doktorgrad om strukturering av informasjon og er sammen med overlege Tor Oddbjørn Tveit (57) ved Sørlandet sykehus involvert i utprøvingen av systemet fra Anzyz.
– Systemet har vist meget gode resultater. Vi har altså testet det ut på allergier, som kan være avgjørende for liv og død når du som lege står der med ryggen mot veggen med liten tid. Vi tenker systemet også kan utvides til å omfatte andre felt, sier Tveit.
– Med Anzyz får legene på sekunder essensiell informasjon som kan være gull verdt, legger Berge til.
– Hvor mye bedre er Anzyz enn legene?
– Det har vi ikke noen eksakt studie av, men jeg kan bekrefte at systemet fant 92,6 prosent av allergiene i vår test, sier Tveit.
Nå er planen å introdusere systemet også på andre sykehus i region Helse Sør Øst. Berge og Tveit håper også systemet fra Anzyz kan bli integrert i systemene fra selskapet Dips som er nærmest enerådende innen e-helsesystemer i norske sykehus.
Jakter de store pengene
Per Morten Hoff (61), tidligere mangeårig leder i bransjeorganisasjonen IKT Norge, har tatt på seg jobben som styreleder og går også inn som aksjonær i Anzyz.
– Dette har frem til nylig vært et rent forsknings- og utviklingsselskap. Nå skal det også bli et spennende kommersielt selskap. Og til det trenger vi å få inn kapital. Vi opplever at det er enorm interesse internasjonalt der kunstig intelligens nå er helt på toppen av hype-kurven, sier Hoff.
Målet er å hente inn 10–20 millioner dollar før sommeren, tilsvarende 80–160 millioner kroner.
– Vi forsøker å være veldig edruelige. Jeg har 28 år bak meg fra IKT Norge og sett både vekst og fall, salg ut av landet for enorme beløp, men også oppblåste selskaper. Vi mener Anzyz er verdt 65 millioner kroner før den planlagte emisjonen, sier Hoff.
Anzyz vil være en ren programvareleverandør der utviklerne fortsatt vil sitte i Grimstad hos professor Granmo mens salg og markedsføring vil skje fra Oslo. Anzyz planlegger også å etablere et kontor i Brussel og salgskontor i Silicon Valley.
– Vi blir stadig møtt med spørsmål om hvordan det er mulig for et lite miljø i Grimstad å utvikle noe hundrevis av utviklere hos de store gigantene ikke har klart. Mange mener det er for godt til å være sant. Nå må vi bevise at det faktisk er sant, og vi jobber blant annet med å komme i kontakt med toppene i Facebook for å vise dem hva vi har, sier Hoff.
Penger ikke drivkraften
For professor Ole-Christoffer Granmo er det noe helt annet enn pengene som er drivkraften.
– Jeg er ute på en ferd i helt ukjent terreng for å gjøre nye oppdagelser for vitenskapen. Det er min drivkraft. Men det er klart at er vi så heldige at dette også blir en økonomisk suksess, så betyr det bare at jeg får enda større frihet til å forske. Og det vil bety at vi kan skape enda flere arbeidsplasser knyttet til kunstig intelligens, sier Granmo. (Vilkår)