Mandag morgen ble avtalen endelig signert på den norske ambassaden i Tokyo, etter to år med samtaler og forhandlinger. Den åpner veien for enorme inntekter for det norsk-islandske helseteknologiselskapet Mentis Cura. Selskapet omsatt i fjor for tre millioner kroner, men verdien av avtalen med Nihon Medi-Physics anslås til 900 millioner kroner over ti år.

– Det er egentlig et ganske konservativt estimat, sier daglig leder Claes Watndal, som sammen med styreleder og bransjeveteran Jan Fikkan reiste til Tokyo for signeringen.

Fra Island til Oslo

Selskapet ble startet på Island i 2004, men flyttet til Oslo i 2016 for å bygge opp en organisasjon med sterk industrierfaring for kommersialisering. Nå sitter åtte av de 16 ansatte i Forskningsparken.

– Hvordan får et lite selskap en slik stor kontrakt?

– Gjennom kontakter. Styreleder Jan Fikkan hadde relasjonene som brakte oss til denne milepælen, sier Watndal.

Fikkan jobbet i norske Nycomed, som ble kjøpt opp og ble til GE Healthcare, der Fikkan ledet Japan-virksomheten i tolv år.

Norske investorer, med Gert Munthe i spissen, eier 58 prosent av aksjene, og kan trolig glede seg over en solid oppgang i prising av aksjene når selskapet henter penger neste gang.

«Wow!»

Nyheten får norsk helseindustri til å juble.

– Wow! Det er jo fantastisk. Det er en julegave både for Mentis Cura, eierne og industrien som helhet, sier Kathrine Myhre, leder for Norway Health Tech.

Myhre viser til at norsk helseindustri er i kraftig vekst. Ifølge en Menon-rapport var omsetningen på 57 milliarder kroner i 2016, med 23,6 milliarder i eksport, og en årlig vekstrate på 10–12 prosent.

– Det er et enormt marked der ute og vi må bare posisjonere oss, så det er ingen grunn til at veksten ikke skal fortsette, sier Myhre, som mener vi er på vei mot en tredobling innen 2030.

Gjenkjenner «terrorist i hjernen»

Teknologien til Mentis Cura er en metode for å kjenne igjen demens med Lewy-legemer, en form for demens som er ekstra ødeleggende, og som er vanskelig å identifisere.

Susan Schneider beskrev demens med Lewy-legemer som «terroristen i min manns hjerne», og fikk først vite hva som plaget Robin Williams etter at hadde tatt sitt eget liv i 2014. Her er paret fotografert under en filmpremiere i 2009, før sykdommen slo inn.
Susan Schneider beskrev demens med Lewy-legemer som «terroristen i min manns hjerne», og fikk først vite hva som plaget Robin Williams etter at hadde tatt sitt eget liv i 2014. Her er paret fotografert under en filmpremiere i 2009, før sykdommen slo inn. (Foto: Fred Prouser/Reuters/NTB Scanpix)

Da skuespilleren Robin Williams tok livet av seg i 2014 ble det først under obduksjonen oppdaget at det var dette plagene hans skyldtes. Williams hadde fått diagnosen Parkinsons etter symptomer som paranoia, vrangforestillinger, søvnløshet, skjelvinger og hukommelsesproblemer. Hans enke, Susan Schneider Williams beskrev hvordan diagnosen forklarte mannens sykdom i en artikkel med tittelen «Terroristen inne i min manns hjerne» i tidsskriftet Neurology.org.

– Får du feil medisinering kan du risikere å fremskynde sykdomsforløpet eller ta livet av pasienten. Williams er et eksempel og kunne trolig fått bedre livskvalitet med riktig diagnose, sier Watndal.

Data-gullgruve

Selve undersøkelsen gjennomføres med rundt 20 elektroder på hodet, som registrerer hjerneaktiviteten. Så sendes dette opp til en skytjeneste der kunstig intelligens brukes for å matche mønstrene med 3000 pasienter Mentis Cura har fulgt i opptil ti år.

– De dataene er gullgruven man vokter vel. For det gir sånne som oss anledning til å ta frem produkter og bruke deler av samme datasett til å vise at tjenesten fungerer, sier Watndal.

Ifølge Watndal gir metoden en enklere og vesentlig mer treffsikker diagnose enn dagens metoder, og de bruker bare utstyr sykehusene har fra før. Han sier selskapet kunne ha satt opp en japansk versjon av tjenesten på en time, og kjørt i gang, men i helseindustrien tar det alltid lang tid å godkjent nye metoder.

Før pengene begynner å strømme inn, skal de gjennom et toårig program med egne kliniske studier på japanske pasienter. Fra før av har de vært i samtaler med sin japanske partner i to år, og i forhandlinger siden påske, så hele prosessen vil ta fire år.

– Hvor trygge er dere på å bli godkjent?

– Det er vi veldig sikre på, sier han og viser til gode resultater fra en nordisk studie, samt den japanske partnerens solide erfaring i det lokale markedet.

Det vil åpne flere dører, mener Kathrine Myhre i Norway Health Tech.

– Det spennende med Japan er at det regnes som ett av tre «referansemarkeder», sammen med USA og Tyskland. Hvis du har fått produktet inn i disse markedene åpner det døren i andre land raskere, sier hun.

Flere kontrakter?

Produktet som nå skal i salg er bare ett av flere selskapet kan levere innen demensdiagnoser. I Italia går selskapet nå i gang med å levere en tjeneste som skal hjelpe leger å skille ut pasienter som ikke lider av demens tidlig i prosessen, forteller Watndal.

– Det er viktig for pasienten. Det kan være alkoholproblemer, søvnproblemer og depresjon som gir lignende symptomer, og man slipper å utsetter pasienten for videre tester, sier han.

– Har dere flere store kontraktsløp på gang?

– Ikke av samme størrelse, sier Watndal, som sier Kina og USA er aktuelle for fremtidige fremstøt, men at de foreløpig bare har gjort sonderinger.

Turjenta Bodil Gilje har nesten 24.000 følgere på Instagram og rømmer til skogs når trykket fra sosiale medier blir for stort
02:19 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.